Donald Duck & Co nr. 7-2013

Etter forrige ukes super-blad var vi forberedt på en liten nedtur for nummer 7, og det viste seg å være en korrekt spådom. Det følger riktignok med et ekstrablad der man kan lese Don Rosas klassiker «Pengeflommen». Forrige gang denne historien stod på trykk i DD&co var i 1992, så et opptrykk er kanskje på sin plass. Uansett, selve Donald-bladet var ikke så mye å hoppe i taket av denne gangen, så hvorvidt bladet er et «løp og kjøp» avhenger nok om man allerede har tilgang til «Pengeflommen».

Ukens åpningshistorie er det imidlertid vanskelig å mislike, for den er tegnet av Marco Rota, som alltid en mester til å tegne urbane landskap. Her tas det kontroversielle «lykke»-tiøring-temaet opp. Er det Skrues første tiøring som har tjent opp den store formuen, eller er det Skrues harde arbeid og utrolige teft for rikdom? Historien starter med at Skrue holder omvisning i pengebingen for en gjeng rikfolk («Her holder sekretæren min hus. Hun har instruks om å fjerne binders fra innkomne dokumenter … slik at bindersene kan brukes om igjen.»), deriblant forretningskvinnen Velma Vanderduck, som gjør sin fjerde opptreden på norsk. Velma tror at Skrue er ingenting uten tiøringen, og en hard konkurranse settes i gang. Resten av historien er forsåvidt fornøyelig, uten den helt store forløsningen.

Etter den ganske gode åpningen får vi en latterlig krimgåte, en Petter Smart-historie man glemmer etter kort tid (konseptet for Petters nye oppfinnelse, de usynlige trådene, henger lite på greip slik det framstilles i historien), og så en Bestemor Duck-historie som jo er litt småsøt, men ikke mer enn det.

Bladets første Mikke-historie er en gammel Ferioli-firesider fra 1987, som ikke har stått på norsk før. Det er interessant å se hvordan stilen hans har forandret seg (vi vil hevde forbedret seg) siden den gang.

Deretter følger den enda eldre Donald-historien «Måkekrig» (Bengt-Åke Håkansson/Vicar), og den har stått på norsk før (i DD 1973-50). Dette er en klassisk Donald/Jensen-historie, og krigen det refereres til i tittelen dreier seg om snømåking, ikke sjøfugler. I litt uvanlig stil starter historien med at Donald og Jensen er gode venner, og til og med blir enige om en ordning for felles måking av fortauet. Dette bisarre naboforholdet varer imidlertid bare til halvveis i historiens andre side, der normaltilstanden gjenopprettes idet et lite snøballkastuhell fra Ole, Dole og Doffens side utløser en storstilt snøkrig mellom de to naboene. Historien minner mye om veldig mange andre historier om nabokrig, men er underholdende nok likevel.

Så følger den tresiders historien «Rullebrettkløna», som handler om at Langbein er klønete (og tidvis heldig).

Det er ingen fortsettelseshistorie i dette bladet. Bladets siste historie er «På tykk is» (Paul Halas/Maximino). Andeby rammes av en kraftig kuldebølge, og vannkraftverket klarer ikke å produsere nok strøm. Petter Smart prøver å finne opp en ny og revolusjonerende måte å varme opp omgivelsene på, en såkalt hurtigvirkende isoleringsspray. Med Donald på laget må det jo bli en suksess, og de to oppfinnerne tror de har seieren i lomma da katastrofen uunngåelig nok inntreffer. Dette er ikke en dårlig historie, men den har heller ingen trumfkort på hånden. Akkurat som med Vicar-historien nevnt over, minner den mye om ting vi har lest før. Dessuten er den temmelig fjollete.

Helt til slutt er det nok et gjensyn med Miks & Tips, der vi blant annet finner et innslag i den klassiske serien «Petters smarte hjørne».

Så til ukens ekstrablad. Dette inneholder altså den fantastiske Rosa-historien «Pengeflommen», som ikke bør kreve noen nærmere omtale. Skulle du være en av de få som ikke allerede er i besittelse av en utgivelse av denne historien, bør du sikre deg ukens Donald-blad.

I ekstrabladet finner vi også historien «Magisk husleie» med B-gjengen og Madam Mim. Manuset til denne historien er kanskje ikke noe stort mesterverk, men Brancas nydelige tegninger gjør at hver eneste rute er en fryd å se på. (Finnes det noen andre som kan tegne B-gjengen så bra som Branca gjorde?)