Donald Duck & Co nr. 8-2013

I årets åttende Donald-blad finner vi en Nærum/Midthun-historie der Skrues penger bokstavelig talt flyr av gårde, en litt uvanlig Barks-klassiker og en Scarpa-historie der en mystisk tyv på død og liv vil få tak i frakken til Skrue.

I omtalen av «knall-bladet» nr. 6 nevnte vi at DD&co-redaksjonen tar små, men viktige grep for å gjøre bladet bedre. Den gang trakk vi fram gjeninnføringen av klassiske avisstriper samt mange gode ensidere av Barks og Gonzales. I nummer 7 var ikke disse trendene så tydelige, men i ukens blad finner vi en ny forbedring: Istedenfor tåpelige og intetsigende «sitater» på innholdssiden, har vi faktisk fått et «ekte» sitat! Vi gjengir: «Jeg har fått blodpropp i hjertet! Dette er slutten på Donald Duck!»

For øvrig ingen klassiske ensidere her, men det er en som er så nydelig at den kunne vært det, om det gir mening. Daan Jippes har levert en pent tegnet side som neppe kan oppfattes som noe annet enn den nederlandske tradisjonen med å gå på skøyter på kanalene om vinteren.

Bladets første historie er «Den flyvende formuen» av Knut Nærum og Arild Midthun (serieskapernes nasjonalitet markeres med et lite flagg på forsiden av bladet). Det blir oppdaget mugg i pengebingen, og Skrue må flytte ut alle pengene for å rense både dem og bingen. Selvsagt må dette gjøres på billigste måte, så da oppsøkes Petter Smart, som tilfeldigvis har en løsning liggende klar i skuffen. Løsningen er en svevespray, og dermed svever snart hele formuen over bingen. Men en pengesky tiltrekker seg raskt både B-gjengen og andre som kan tenke seg å bli rike i en fei.

Dette er på mange måter en «typisk norsk» historie, i stilen til Arild Midthun med venner. Ting skjer til tider veldig raskt: historien introduserer stadig nye vanskeligheter for Skrue, men de har en tendens til å dukke opp ganske uventet i én rute, og så være løst i den neste. Men andre ganger går det veldig sakte: de fire siste rutene på historiens sjette side (bladets side 9) består hovedsakelig av at Skrue forteller om diverse tiltak han har satt i verk for å sikre de flygende pengene sine. Hvis man trives med den litt spesielle stilen som preger mange av de norske historiene, vil man nok like denne historien også.

En Barks-historie er det også i bladet, og det er faktisk en vi ikke har lest hundre ganger før. På norsk er denne kun utgitt i Donald-bladet i 1952 (og i tilhørende «Komplette årganger»-bok), og i CBSV. Historien skriver seg fra 1951, og Inducks er usikker på hvem som har skrevet den. Helt typisk Barks er den i alle fall ikke, så den er kanskje mest en raritet. Det er for eksempel eneste gang Barks tegnet Gus og Jack, de to musene som holder hus på gården til Bestemor Duck.

Avslutningsvis får vi det som kanskje er bladets høydepunkt: Den posthume Scarpa-historien «Frakkens hemmelighet», utgitt i fjor i en HoF-bok, den tredje i rekken av Scarpa-bøker i serien. At historien er relativt ny (Scarpa døde i 2005) er det ikke lett å legge merke til. Her ser alt ut som det har gjort i Scarpas univers i mange år. Vi får også et hyggelig gjensyn med Birgitte og Filo Filur — det er ikke så ofte de får boltre seg i Donald-bladet. Det er bl.a. en festlig sekvens her hvor Skrue løper rundt i dameklær, og en enda festligere scene der Birgitte roper: «Vent, Skrue! Du er jo halvnaken!»

Innimellom finner vi to kortere historier. Den ene er Petter Smart-historien «Begravet automat» (der vi gjetter at første ord i tittelen er feilstavet og skulle vært «begavet»), som er en variasjon over temaet med Petter som lager en «store hjelper». Den andre er Dollys dagbok-historien «Bursdagsoverraskelse», som er en temmelig kjedelig og uoriginal Donald-og-Anton-krangler-om-Dolly-historie.

Til slutt i bladet er det en over gjennomsnittlig festlig «Andebyposten»-side. Overskriften «Roar skremmer folk i fjellheimen», illustrert med et bilde av Donald som blir tatt av et snøskred som utbasunerer «ROAR» (Barks’ originale lydskrift) er ganske kostelig.

«Neste uke»-spalten på baksiden av bladet tyder på at alle klodrister har noe å glede seg til. I en av tidenes korteste forhåndsomtaler sies det ganske enkelt: «La oss feire med brus og kake: KLUMSETE KLODRIK ER TILBAKE!».