Donald Duck & Co nr. 49-2013

Ukens omtale blir av det korte slaget, da omtalerpanelet så å si er på vei ut døra i retning julebord. Men så er også ukens blad et sånt som passer godt til en kort omtale: Bladet kan kjapt oppsummeres som helt greit, med påfallende mange gjensyn med ting vi har lest før.

Den første historien er imidlertid ny. «Ekstreme forretninger» (Per-Erik Hedman/Wanda Gattino) handler om Onkel Skrue som skal gjøre forretninger med den eksentriske rikingen Bjarne Bakken. Erkefienden Gulbrand Gråstein er også interessert i å gjøre avtaler med denne Bakken, og vil derfor finne ut hva Skrue kan tilby ham — slik at han selv kan finne på noe bedre. Gulbrands sleipe plan går ut på å ta på seg løsskjegg og solbriller, troppe opp på Skrues kontor og utgi seg for å være Bakken (Skrue vet ikke hvordan denne ser ut).

Alt dette avsløres tidlig i historien. Leseren vet altså hvordan ting henger sammen, men det gjør ikke Skrue. Vår helt har pønsket ut et perfekt smiske-opplegg for Bakken denne dagen. Bakken er nemlig ekstremsportelsker, og i dag står både racerbilkjøring, rafting og paragliding på programmet. Skrue er kanskje litt vel naiv, men det veies opp av Gulbrands pinsler. Underveis dukker også den ekte Bjarne Bakken opp og legger ekstra piff til historien.

En kort, ikke spesielt minneverdig Guffen-historie, og så er vi over på reprise-maraton. Først «Dinosauren Didrik» (Bob Bartholomew/Vicar) som sto i DD&Co i 1986. En koselig og småmorsom historie om Donald og guttene som fostrer opp en dinosaur og etter hvert får et svare strev med å holde Didrik hemmelig.

Så er det Don Rosas «En gullgruve», som faktisk ikke har stått i Donald-bladet siden 1991 — nærmest rekord til å være Don Rosa-historie. Den ene omtaleren leste denne som femåring i 1991 og syntes tegningene var forferdelig stygge og strekete, men i 2013 viser historien seg å fungere godt og være riktig så morsom, kanskje med unntak av den altfor sentimentale slutten.

Til slutt bladets ferskeste reprise. «Donald med hammeren» av Løkling/Nærum/Midthun var hovedinnhold i det «norske» juleheftet i 2010, og har siden stått i HoF før den altså dukker opp her, som årets jule-fortsettelseshistorie i DD&Co. En rolig førjulsdag braser plutselig Tors hammer (den fra norrøn mytologi, altså) inn gjennom Donalds tak, og snart har våre venner rotet seg bort i overnaturlig uvær og ikke minst fortellingens store skurk, som introduseres med brask og bram mot slutten av del 1. En ganske spennende og forseggjort historie, med mye bedre flyt i enn de fleste andre historiene fra det såkalte «norske teamet».