Årets andre, eventuelt fjerde, Donald-blad er her. Det holder et jevnt greit nivå, med en pen historie tegnet av Marco Rota, bidrag fra eminente forfattere som Byron Erickson og Olaf Moriarty Solstrand, og en fiffig historie om sentimental-Bestemor.
Merkelapp-arkiv: Ferioli
Donald Duck & Co nr. 18-2014
I ukens blad finner vi historier om Melodi And Prix, en sjelden fugl, om Guffen som elsker gamle fly, Minni som vil unngå å bli sett mens hun tar skjønnhetsbehandling, og om B-gjengen som er i fare etter å ha stjålet et hellig sverd.
Donald Duck & Co nr. 13-2014 og 14-2014
Begge disse bladene inneholder et variert utvalg av gode historier. Skrue og Gråstein konkurrerer om hvem som kan klare seg best i villmarken i en Korhonen-historie. B-gjengen vikler seg inn i Andebys tøffe orkidédyrkingsmiljø. Donald og nabo Jensen veksler mellom å meditere og å slåss i en snodig kung fu-vri på en Barks-klassiker. Til slutt tar Marco Rota oss med på en tur tilbake til oldtidens Egypt.
Donald Duck & Co nr. 3-2014 og 4-2014
Dobbeltomtaler er åpenbart årets store trend. Her følger noen kloke ord om DD&Co nummer 3 og 4. I disse to bladene finner vi den ikke ueffne fortsettelseshistorien «Natt på museet» med tegninger av Ferioli, noen gamle klassikere og noen litt mer kuriøse saker.
Donald Duck & Co nr. 47-2013
Ukens blad er godt over gjennomsnittlig, med Mikke-fødselsdagshistorien av Maya Åstrup og Ferioli som høydepunktet. De to siste historiene i bladet er repriser, men vi tåler et gjensyn med begge.
Donald Duck & Co nr. 39-2013
Dette er et nokså middels, eller kanskje litt under middels, blad. Ingen soleklare høydepunkter, og flere historier som av ulike grunner ikke leverer.
Donald Duck & Co nr. 38-2013
Det er mange godsaker i ukens blad. Høydepunktene er en koselig Maya Åstrup-historie der vi lærer mye nytt om Guffen, en reprise av en flott Halas/Branca-historie fra 90-tallet og en «Star Wars»-inspirert fortsettelseshistorie som viser seg å være mye mer interessant enn den i utgangspunktet ser ut som. Bladet inneholder dessuten en historie av Gaute Moe og Bas Heymans, samt en tosiders Don Rosa-historie. Det eneste som trekker inntrykket ned er Skrue-historien «En etasje for mye», der handlingen ikke henger på greip.