I ukens blad finner vi en rekke helt greie historier om Donald, guttene, onkel Skrue, Petter Smart og Anton. Men dem bryr vi oss ikke egentlig så fryktelig mye om, for det vi virkelig lurer på nå, er: Hva skjer med Mikke?

Etter forrige ukes blad kunne vi knapt vente på fortsettelsen av «Mikke-mysteriet». Stor var derfor skuffelsen da ukens blad ikke kom på onsdag som vanlig, men derimot lot vente på seg helt til torsdag. Nå er det ingen vits i å gå rundt den varme grøten; vi går rett på omtalen av del to. Selve handlingen kan vi naturligvis ikke si stort om. Det er spennende, og det er fortsatt mysterier. Samtidig får vi også noen oppklaringer.

I første episode var det to mysterier: Hvem sto bak bankranene? Og ikke minst, hvorfor i alle dager stemmer ikke Mikkes hukommelse med virkeligheten (og hvorfor er virkeligheten så rar)?

I denne delen får vi forklaringer på en av disse tingene. Dette innebærer at mye av historien denne gang er tilbakeblikk, med veldig mye tekst. Slikt teller jo ikke alltid positivt, men her fungerer det tålelig bra, og det vi får vite har en viss wow-effekt. Samtidig var første del, der alt var uvisst, veldig veldig god, så det skal lite til for at del to blir en ørliten skuffelse. Men den er ørliten, altså. For dette er fortalt med stødig hånd, her finner vi ingen logiske brister. Del tre skal forhåpentligvis oppklare de gjenværende mysteriene, vi glær oss. Kjør for øvrig mer debatt i forumet (det har allerede startet)!

I del en fikk vi et trivelig gjensyn med Olsen a la Gottfredson. Denne gangen dukker det også opp et par gamle bekjente (dog ikke figurer vi ser så fryktelig ofte), men disse er mer kjent fra Scarpas serier. Mer enn det røper vi ikke.

Jo, og så var det noen andre historier i bladet, ingen dårlige, tvert imot flere ganske gode. Vicar åpner ballet med historien «Samarbeid og egenarbeid» (manus av Pat & Carol McGreal), der Ole, Dole og Doffen skal tjene penger til lekeflyet Multisuper-looper-Turbo-Jet 2000. Hver sin, altså, for samarbeide vil de ikke. Hver av nevøene finner raskt en jobb: En passer unger, en vasker bikkjer, og en vasker klær (for hånd!). I samme hage. Joda, vi forstår utfallet av denne historien på et ganske tidlig stadium. Men det er moro likevel.

Tresideren «Gammel klassekamerat» med Donald og Anton er en svært enkel historie av typen der man aner hvordan det hele skal gå allerede i første rute.

Den firesiders Petter Smart-historien «Farlig fantasi» er en av historiene der Petter finner opp noe som skal hjelpe ham med å finne opp ting. Han ergrer seg over at alt han har funnet opp i det siste er «kjedelige løsninger på kjedelige problemer» (for eksempel en selvsaltende saltbøsse og en renslig brødrister), så han lager en fantasifinner for å få i gang fantasien igjen. Men — som historiens tittel antyder — det kan bli for mye av det gode.

I «Festforviklinger» møter vi Donalds gode venn og bowlinglagkamerat, den lett korpulente heldiggrisen Max Flaks. Når Donald overhører Max og Anton snakke om en fest hos førstnevnte, blir han lei seg, for han har ikke fått noen invitasjon. Overbevist om at Max egentlig mente å invitere ham, gjør Donald alt han kan for å hale en invitasjon ut av vennen, noe som skal komme til å sette både vennskapet og flaksen på prøve.

«Castillo Kvakkos skatt» er en god gammeldags skattejakthistorie. Historien er skrevet av Frank Jonker og Paul Hoogma, og Carlos Motas tegninger bidrar effektivt til å understreke stemingene i historien. Onkel Skrue har funnet ut hvor skipet Castillo Kvakko, som sank fullastet med skatter for flere hundre år siden, befinner seg. Dermed utruster han en ekspedisjon med ubåt og med nevøene som mannskap for å hente skatten. At en svært uvelkommen gjeng med blindpassasjerer ligger på lur i ubåten kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse, men hva som ligger på lur på havbunnen er betydelig mer overraskende.