Ukens blad er også neste ukes blad. Med andre ord har vi fått et dobbeltnummer denne gang, både i betydningen «to nummer» (nr. 12 og 13), og i betydningen «to blader» — klassikeren «Eggemysteriet» er med som bilag. Dessuten er selve bladet ekstra tykt. Og det er mange godbiter å finne her.
Donald Duck & Co nr. 11 inneholder flere minneverdige historier. Her får vi blant annet servert en godbit av en Dick Moores-historie, en sjarmerende historie ført i pennen av Maya Åstrup, og en norsk detektiv-fortelling som stinker. Og sist, men ikke minst, del én av en fortsettelseshistorie som faktisk avsluttes med en skikkelig cliffhanger, for en gangs skyld.
Etter forrige ukes super-blad var vi forberedt på en liten nedtur for nummer 7, og det viste seg å være en korrekt spådom. Det følger riktignok med et ekstrablad der man kan lese Don Rosas klassiker «Pengeflommen». Forrige gang denne historien stod på trykk i DD&co var i 1992, så et opptrykk er kanskje på sin plass. Uansett, selve Donald-bladet var ikke så mye å hoppe i taket av denne gangen, så hvorvidt bladet er et «løp og kjøp» avhenger nok om man allerede har tilgang til «Pengeflommen».
Det første som møter oss er en delikat pastellfarget forside der Ole, Dole og Doffen stjeler saft fra Donald.
Første historie er «Harde bud» av Paul Halas og Marco Rota. I typisk Rota-stil ser historien ut som om den foregår på femtitallet, med unntak av den hypermoderne GPS-en. Roboten som har en liten cameo ser derimot ut som Blikkmannen i «Trollmannen fra Oz». Høydepunkter i historien er slynglene på Slyngelseter Straffekoloni, og den ekstremt tiltaksløse tøffingen Tom Tjæresand.
Italieneren Marco Rota er en av de aller mest populære Disneytegnerne gjennom tidene, og er mannen bak fortellinger som «Mitt liv i et eggeskall» og serien om Donald Villand, den kaledonske kommandanten som stadig er under angrep av vikinger.