I ukens blad finner vi en rekke helt greie historier om Donald, guttene, onkel Skrue, Petter Smart og Anton. Men dem bryr vi oss ikke egentlig så fryktelig mye om, for det vi virkelig lurer på nå, er: Hva skjer med Mikke?
Årets Donald-blad nummer 21 er tilsynelatende ganske ordinært. En artig Rota-tegnet førstehistorie, en kort historie signert Gaute Moe, og en fin gammel Barks-klassiker. Såpass forventer vi av et Donald-blad. Men det som skiller bladet fra et vilkårlig blad er den siste historien — en tilsynelatende svært innviklet Mikke-historie, del én av tre. Her satser forfatter Byron Erickson og tegner Ferioli høyt, og vi venter svært spente på fortsettelsen!
Dobbeltnummer betyr ofte ekstra mye spennende lesestoff. Denne gangen får vi en fersk historie om Melodi Grand Prix, samt opptrykk av Don Rosas «Den forsvunne gruven» å kose oss med mens vi nyter de røde dagene i mai.
I ukens blad finner vi Langbein som gorilla med stygg språkbruk, en alternativ energikilde for matlaging, en farlig fortryllende fortsettelseshistorieavslutning, og et underlig gult dyr med svarte prikker og lang hale. Huba hopp!
Ukens blad er viet naturfenomener. Legger man godviljen til, kan man se at dette løper som en rød tråd gjennom hele nummeret, eller i alle fall deler av det. Vi får en festlig historie om Donald som tornadojeger, reprise av en fin Branca-historie, og ikke minst starten på en original fortsettelseshistorie, skrevet av Byron Erickson.
Onkel Skrue begår en lang rekke lovbrudd for å skjule sin kriminelle fortid, Dolly spiser Petter Smarts selvtillitspiller og blir mer ufordragelig enn noensinne, og Donald får seg en uforglemmelig tur som pakkepost. Dette er noe av det vi kan lese om i årets sekstende donaldblad. Vi får dessuten avslutningen på den spennende Murry-historien fra de to forrige bladene, og vi får vite at Lilleulv slett ikke har noe imot pølsespising.
Ukens blad er ekstra tykt, av uvisst hvilken anledning. De ekstra sidene er klokelig fylt med to Barks-tisidere som ikke har stått i DD&Co før. Vi får dessuten møte Antons ufordragelige fetter, og vi får fortsettelsen av Murry/Fallberg-historien som startet i forrige blad.
Årets blad nummer 14 er jevnt godt. Noen dødpunkter er det, men ikke så ille at de ikke oppveies av høydepunktene: En klassisk Murry-historie, og kjekke nye historier fra Korhonen og Jippes.
Ukens blad er også neste ukes blad. Med andre ord har vi fått et dobbeltnummer denne gang, både i betydningen «to nummer» (nr. 12 og 13), og i betydningen «to blader» — klassikeren «Eggemysteriet» er med som bilag. Dessuten er selve bladet ekstra tykt. Og det er mange godbiter å finne her.
Donald Duck & Co nr. 11 inneholder flere minneverdige historier. Her får vi blant annet servert en godbit av en Dick Moores-historie, en sjarmerende historie ført i pennen av Maya Åstrup, og en norsk detektiv-fortelling som stinker. Og sist, men ikke minst, del én av en fortsettelseshistorie som faktisk avsluttes med en skikkelig cliffhanger, for en gangs skyld.