Etter å ha jobbet i animasjonsavdelingen hos Disney på slutten av 30-tallet og medvirket på filmer som Fantasia, endte Tony Strobl gjennom sin førti år lange karriere opp som den Donald-tegneren som både tegnet mest og raskest.
Tony Strobl kan sies å ha satt standarden for hvordan Donald skulle se ut på 60-tallet, og mange vil si at han overtok rollen Carl Barks hadde hatt. Samtidig skrev Strobl få av historiene sine selv, og i forbindelse med at han var en av dem som fikk i oppdrag å tegne de historiene Barks skrev i årene etter at han hadde pensjonert seg, har Strobl ofte blitt betegnet som «samlebåndstegner». Strobl brukte uansett over 40 år av sitt liv på å tegne Disney-tegneserier, og sammen med Vicar og Barks er han den Donald-tegneren som har fått publisert flest sider med Donald-serier («Tony Strobl», 2007).
Oppvekst og utdanning
Anthony Joseph Strobl ble født 12. mai 1915 i Cleveland, Ohio. Foreldrene hans hadde emigrert fra Böhmen (dagens Tsjekkia) omtrent ti år tidligere, og fikk i tillegg til Tony to andre barn: Mae (i 1913) og Ruth (i 1921). Unge Tony viste tidlig et stort talent for å tegne, og ble i 1933 derfor tatt opp ved den prestisjetunge kunstskolen i Cleveland, på den tida regnet for å være den tredje beste i USA. Her fikk Strobl den tegneutdannelsen han trengte, og lærte seg en del grunnleggende ferdigheter i en utdannelse som omfattet alt fra stilleben til landskaps- og portrettmaling (von Wowern, 2006, s. 5).
På 1930-tallet ble også tegneserieheftet født i USA, og som kunststudent ble Strobl presentert for herrene Jerry Siegel og Joe Shuster. De var i ferd med å skape serien Supermann og Strobl skal ha tilbrakt et par dager ved kjøkkenbordet deres mens han tegnet Supermann og hjalp til med å finpusse figuren tegnemessig sett. Enkelte kilder hevder også at Strobl fikk en forespørsel om å bli fast tegner for den kommende serien, men at Strobl syntes at idéen for serien virket svært lite lovende, og at han derfor takket nei til et eventuelt samarbeid (von Wowern, 2006, s. 5).
Årene i Disney-studioet
Kort tid etter at Strobl hadde avlagt eksamen ved kunststudiet, hadde filmen Snehvit og de syv dvergene premiere. Filmen var Disneys første helaftens spillefilm i farger, og en av dem som ble imponert over resultatet var Strobl. Han hadde også lyst til å tegne dverger og dyr, og sendte av gårde en jobbsøknad til Disney-studioet. Søknaden ble imidlertid avslått, men Strobl ga ikke opp av den grunn. Noen måneder senere reiste han til California og besøkte studioet personlig, og ble umiddelbart ansatt som praktikant, til tross for at hadde med seg den nøyaktig samme portofolien han hadde inkludert i søknaden. Han fikk heller ikke noe spørsmål om kunstutdanning (Berglund, u.a.), og Strobl har i ettertid fundert på om grunnen til at han så enkelt ble ansatt var at han kunne skilte med en Hollywood-adresse (von Wowern, 2006, s. 5).
I desember 1938 begynte han på sitt første oppdrag, som «in-betweener» i animasjonen til pastoralsymfoniavsnittet i Fantasia. Denne jobben gikk ut på å tegne alle de bildene som befant seg mellom de tegningene de mer erfarne animatørene tegnet (Berglund, u.å.), og Strobl hevdet en gang at han til sekvensen hadde tegnet så mye som 15 000 amoriner. Strobl hjalp også til i animeringen av filmene «Pinocchio», «Dumbo» og «The Reluctant Dragon» før han dro i krigen. Etter krigen giftet Strobl seg med Roberta (von Wowern, 2006, s. 6).
Krig og de første Disney-tegneseriene
Under krigen var Strobl først i sambandet i Florida og deretter i Tyskland. Også i propagandatjenesten kom Strobl til nytte, spesielt hans kunstneriske evner – der ble det nemlig laget mange brosjyrer rettet mot nazistene Hitler, Goebbels og Himmler. Etter krigen var situasjonen på arbeidsmarkedet blitt vanskelig, og Strobl fikk bare spredte oppdrag for ulike reklamebyråer. I 1947 begynte imidlertid ting å se bedre ut for Strobl og familien. Da spaserte han inn på kontorene til Western Publishing, et forlag som trykket tegneserier på lisens fra Warner Brothers, Walter Lantz, Disney og andre. Strobl ble ansatt, og leverte 29. juli 1948 sin første fortelling – en historie på åtte sider om Bucky Bug (ikke utgitt på norsk). Han fikk fort erfaring med å tegne et ganske vidt spekter av figurer, og gikk etter denne historien rett over til å tegne en historie med Warner Brothers-figurene Mary Jane og Sniffles. Så var det tilbake til Disney-figurer, denne gangen historien «De tre små griser og den vidunderlige tryllelampen» etter manus av Chase Craig. Honoraret Strobl fikk for disse første historiene var 16 dollar per side (von Wowern, 2006. s. 7).
Strobls hverdag
Sommeren 1947 fikk Tony og Roberta sitt første barn. Strobls frilanstilværelse sørget for at han kunne arbeide hjemme og på den måten tilbringe mye tid sammen med familien. Disse første årene gjorde Strobl alt tegnearbeidet selv – både blyantskisser, tusjing og håndteksting. Med såpass mye arbeid tok det Strobl omtrent to uker å fullføre en historie på åtte sider, og dette syntes han ikke var effektivt nok. Fra og med 1955 fikk han derfor andre til å ta seg av tusjingen, stort sett John Liggera og Steve Steere. Da Liggera døde i 1972, ble Steere den viktigste tusjeren hans. Etter dette kunne han være i stand til å tegne så mye som 35-40 ruter daglig (fire-fem sider), og er dermed muligens den Disney-tegneren som har hatt høyest arbeidstempo (von Wowern, 2006, s. 7).
Til tross for det høye arbeidstempoet, tok Strobl i sine senere år seg tid til å skrive et og annet manus selv. Strobl hevdet at enkelte av de manusene han mottok var så ordrike at det knapt var plass til å tegne. Som et slags forsvar mot dette, skrev han enkelte historier selv, der han prøvde å gi så mye plass han kunne til tegningene. Han prioriterte likevel å tegne etter manus fra andre, spesielt Carl Fallberg, Bob Gregory og Vic Lockman (Berglund, u.å.), og rakk ikke å skrive mer enn 5-6 historier i året selv (von Wowern, 2006).
De senere årene
Som nevnt i innledningen fikk Strobl på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet i oppdrag å tegne flere av de historiene Barks skrev etter at han selv sluttet å tegne (blant annet Barks’ avskjedshistorie med Skrue, «Kong Skrue den første»), og han fikk samtidig ansvaret for å tegne de ti sider lange Donald Duck-historiene for bladet Walt Disney’s Comics and Stories. Samtidig gjorde Disney-studioene Strobl til en del av teamet som tegnet historier beregnet på det utenlandske markedet, noe som medførte en lønnsøkning til 30 dollar per side han tegnet. Det var gjennom disse historiene Strobl ble kjent med figurer som Donalds fetter Klodrik og den gretne bonden Jesper Skauen, og etter hvert skapte Strobl selv også en «figur»; Skrues datamaskin Smedly, som han fikk brukt i fire historier han skrev selv («Smedly», u.å.)
Den siste historien Strobl tegnet selv for Disney-studioene ble levert i 1986, og fram til 1989 fortsatte han med å skrive manus for andre («Tony Strobl», u.å.). I tillegg tegnet han i 1986-87 hverdags- og søndagsstripene med Donald i avisene, et arbeid han og Manuel Gonzales i årene 1978 til 1982 også hadde byttet på å gjøre med søndagsstripene med Mikke Mus. I tillegg tegnet han de årlige Disney-julestripene for avisene (von Wowern, 2006, s. 9).
29. desember 1991 døde Tony Strobl i hjemmet sitt i Northridge i California (von Wowern, 2006, s. 12) i en alder av 76 år, og etterlot seg flere tusen sider med tegnede serier.
Litteraturliste
Berglund, A., «The Classic Donald Duck of Tony Strobl», u.å. Berglund. A. Tilgjengelig fra: <http://art-bin.com/art/strobleng.html> [01.11.2007].
«Tony Strobl» [online], 2007, Wikipedia. Tilgjengelig fra: <http://no.wikipedia.org/w/index.php? title=Tony_Strobl&oldid=2437391> [31.10.2007].
«Smedly» [online], u.å., i COA-søkemotoren (I.N.D.U.C.K.S.): Verdensomspennende database over Disney-tegneserier, I.N.D.U.C.K.S. Tilgjengelig fra: <http://coa.inducks.org/character.php?c=Smedly> [01.11.07].
«Tony Strobl» [online], u.å., i COA-søkemotoren (I.N.D.U.C.K.S.): Verdensomspennende database over Disney-tegneserier, I.N.D.U.C.K.S. Tilgjengelig fra: <http://coa.inducks.org/creator.php?c=TS> [01.11.07].
Wowern, G. von, «Tony Strobl og tegneseriens kunst» i Thime. S og T. Tornes (red), Tony Strobl, Egmont Serieforlaget, Oslo, s. 4-9.