Donald Duck & Co nr. 26-2013

Stikkord for ukens blad er Dolly, onkel Skrue og Rodriques — en kombo som dukker opp i to historier.

Men først ut er ingen av de tre ovennevnte. «Tjuver og pirater» er en Ole, Dole og Doffen-historie, tegnet av Marco Rota og skrevet av Pat & Carol McGreal. Våre tre små helter deltar på «historiens dag»-feiringen i Andeby, der de hører på historiene til en sjøulk ved navn Halte Trebein. Han beretter om sjørøverkaptein Villbust, som er glemte hvor han gravde ned skatten sin. Ja, kanskje går han igjen og leter fremdeles? Ole, Dole og Doffen legger ut på jakt etter piratgullet. Historien inneholder også noen fiffige forviklinger med B-gjengen. Kanskje ikke originalt, men helt grei lesing.

Guffen-fortellingen «Strek i regningen» er en noe tøvete historie om Guffen som danser regndans.

Så får vi den første Dolly/Skrue/Rodriques-historien i bladet. «Iskald investering» er skrevet av Olaf Moriarty Solstrand, og handler om onkel Skrue som gir bort gratis is — vareprøver, tilsynelatende. Dolly spiser av hjertens lyst, men så bruker onkel Skrue sine gode psykologi-kunnskaper, og plutselig er ikke Dolly så fornøyd lenger. For ja, det viser seg at pengegevinst er med i onkelens plan. Historien er bare tre sider lang, men den er ganske fornøyelig.

Langbein er en plaget kar for tiden. I nabohuset har nemlig den skjønne Iris flyttet inn, og Langbein er forelsket og fullstendig ute av stand til å kommunisere med sin utkårede. Da er det jo flaks at Klaus, men all sin ekspertise om damer og sjekking, tilbyr sin hjelp. Man skjønner jo at dette blir forutsigbart, men «Hjerte, smerte» (Doug Gray/Gonzales) er godkjent underholdning.

Petter Smart-historien «Fisk på fjerne frekvenser» er faktisk ikke en typisk «Petter Smart har funnet opp et nytt super-agn»-historie. Her er Petters nye oppfinnelse nemlig en supersonisk vibrasjons-greie som skal gjøre vesener fra andre lydfrekvenser synlige. Og vesener får vi sannelig se. En syretripp som mangler det lille ekstra.

«Forbrytelse og straff» (Lars Jensen/Fabrizio Patrossi) er en seks sider lang Mikke-historie som handler om at Klara har lånt penger av Ågersen. Det var nok ikke så lurt, for nå vil skurken ha pengene tilbake, bortsett fra at han vil egentlig ikke ha pengene tilbake — han vil at Klara ikke skal kunne betale, slik at han kan ta huset hennes. Men selvfølgelig kommer Mikke og blander seg inn. På mystisk vis ender det opp med at Ågersen må late som om han er på knærne etter Klara. På den ene siden er historien ganske artig, på den andre siden er det litt kjipt med en historie hvis humor er basert på at Klara er en tåpelig skravlekjerring.

Og så var den andre historien med Dolly og onkel Skrue, og tegnet av Rodriques. Denne er skrevet av Jens Hansegaard og er første del av en fortsettelseshistorie, «På eventyr i Himalaya». Det fiffigste med denne historien er nok tegningene: Rodriques maler ut store bakgrunnsbilder, som han plasserer andre ruter oppå. Det er også mange andre kunstneriske sprell, som gjør at sidene er en fryd for øyet.

Handlingen er litt tammere. Onkel Skrue mimrer for seg selv og er lykkelig, mens Dolly sliter — hun er for tiden forfatter hos Slaschehoug forlag, men bøkene hennes slår ikke an (vi har imidlertid vanskelig for å se for oss Dolly, av alle ender, skrive et fjortenbinds leksikon om tibetanske trefrosker, noe redaktøren hevder at hun har gjort). Så hun får én sjanse til å skrive en bestselger, ellers er det over og ut med forfatterkarrieren. Og hva skal bestselgeren være? Jo, en biografi om Skrue McDuck. Så Dolly drar på besøk til pengebingen. Og til slutt får vi jammen en spennende cliffhanger også.

Historien virker kanskje ikke som den mest innbydende for å lage fantasifylte, actionpregede tegninger, men jommen har Rodriques fått det til. Dét er i seg selv imponerende.

Og helt til slutt: Miks og tips. Ukens rampestrek er ennå ikke utprøvd her i heimen, men det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før en av oss finner alle klærne i klesskapet pent festet sammen med klesklyper.