Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.
DuckTales Remastered
Wow! Dette var ein smule fantastisk lesing: Til sommaren får vi visst ein remake av NES-spelet DuckTales. Spelte aldri NES-varianten, så dette må anskaffast!
Første trailer
Første trailer
Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?
Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!
Categories
Har du lest forumreglane?
Comments
..men jeg har jo ikke noen av disse konsollene :(
For det første, så liker jeg ikke remakes. Jeg er en av de som synes man skal la klassikerene få være i fred og heller bruke energi på å lage nytt. For det andre, det er snakk om å gjøre det enklere for å gjøre det lettere tilgjengelig for dagens gamere. Stakkarslige folk i såfall, DuckTales var det første spillet jeg kan huske å ha fullført. Det var med andre ord ikke spesielt vanskelig.
Jeg hadde nok ikke vært så negativ til remakes i seg selv om det ikke hadde vært for at jeg synes musikkbransjen og filmbransjen er i ferd med å ødelegges etter inflasjonen av coverlåter og remakes. Tegneseriebransjen også forsåvidt, det er en stund siden vi har sett forsøk på å gjøre noe nytt i norske bladhyller. Dette bringer ikke verden fremover.
("Noen" hadde kanskje klart å sette pris på dette om stagnasjonen i tegneseriebransjen hadde skjedd mye tidligere, for eksempel rundt 1980 ;) )
Jeg synes derfor det bare er flott at de kan ta noen av disse fantastisk gode spillene og pusse de opp og presentere de for nye generasjoner.
Selv er jeg en stor fan av Adventure-game sjangeren. (Den klassiske betegnelsen. (Sierra, Lucasarts osv.) ikke slik betegnelsen ble etter at vi fikk spill som Tomb Raider)
Den klassiske adventure sjangeren var enormt stor på 1980 og 90 tallet, men døde desverre ut. (Hvertfall nesten) De siste 10 årene har det derimot dukket opp remakes (eller enhanced editions som de ofte blir kalt) av gamle adventurespill. For det meste er det snakk om en oppussing av grafikken (men ikke større enn at spillene fortsatt skal kunne føles klassiske), musikken og gjerne snakket dialog isteden for tekstbasert. (Og i de eldste tilfellene bruk av mus istedenfor tastatur)
Noen av disse remakene er laget av de originale studioene (Som de nye versjonene av de to første Monkey Island spillene) og andre er laget av fans (noen av de mest imponerende er remakene av King's Quest 1-3 og Quest for Glory 2) og flere av de som originalt lagde spillene elsker de nye remakene.
Det som har blitt resultatet av disse remakene er at den klassiske adventuresjangeren har så smått begynt å bli populær igjen, noe som igjen har resultert i at mange av de som tidligere lagde spill for selskaper som Sierra og Lucasarts nå har begynt Kickstarter kampanjer for å lage sine første spill på kanskje 15 år. Og alle de store kickstarter kampanjene har hittil vært en suksess og de har dratt inn alt fra flere hundre tusen dollar til flere millioner.
TL;DR: Det er ikke alltid remakes trenger å være noe negativt
Og jeg tror ikke man kan spore den nylige oppblomstringen av kommersielle remakes og nostalgiprosjekter, eller deres suksess (med pengeinnsamling, i hvert fall; vi vet ikke enda hvordan det blir med faktisk salg), direkte til de mange fanprosjektene (King's Quest, Space Quest, Quest for Glory, Maniac Mansion Mania, etc.). Det har nok først og fremst å gjøre med: (a) Bedre vilkår for "smale" spill gjennom online-distribusjon, særlig Steam; (b) En trofast skare av fans, både av seriene og spillskaperne (noe fan-spillene viser, men nok bare i liten grad bidrar til); (c) Kickstarter i seg selv, som gjør det mulig å finansiere en spillproduksjon uavhengig av en utgiver, og redusere risikoen for prosjekter som er sterkt avhengige av fan-støtte. (Bl.a. gjør betaling på forhånd at hver enkelt fan kan forestille seg at spillet blir akkurat det de har lyst på; noen vil uunngåelig bli skuffet av sluttresultatet - jeg har sett en del som allerede begynner å angre på Double Fine Adventure, nå med tittel Broken Age - men da er det for sent å ombestemme seg.)
Derimot kan framveksten av små adventure-spill studioer som Wadjet Eye Games (som i des siste årene har utgitt noen av de beste adventure-spillene: Resonance, Gemini Rue, Blackwell Deception) settes i samband med fan-miljøet, særlig rundt gratisverktøyet Adventure Game Studio, som har gjort hobby av det å lage adventure-spill (både fan-spill/remakes basert på kommersielle titler og originale spill).
Nuvel, dette er vel litt på siden av tema. Jeg er uansett positivt innstilt til Duck Tales Remastered. Jeg tror ikke jeg spilte originalen (jeg husker bare en demo/piratversjon av et Duck Tales-spill til PCen), men dette kan kanskje være en anledning til å prøve det.
Telltale glemte jeg å ta med som viktig i adventuresjangerens tilbakekomst og de startet jo opp i 2005 nettopp fordi de ikke lenger fikk jobb hos Lucasarts som ga ut sitt siste adventurespill i 2000.
Mye av Telltales tidlige suksess kom jo også etter at de lagde oppfølgere til Sam & Max og de har jo også senere i tillegg til å satse på nye titler laget en oppfølger til Monkey Island og har rettighetene til å lage et nytt King's Quest spill.
Jeg har faktisk sett en hel del mennesker det siste året på kickstarter kampanjer som i kommentarfeltet sier at de ble introdusert for den klassiske adventuresjangeren igjennom King's Quest remakene de kunne spille helt gratis, så noe inflytelse har de hvertfall hatt. ;) De som lagde remakene har forresten akkurat dratt inn ca $125.000 for å lage et originalt spill. (Mage's Initiation)
Og bare så det er klart så mener jeg ikke at disse nystartede selskapene og engasjerte fans vil få sjangeren tilbake til gamle høyder salgsmessig, men at de klarer å bygge seg en stor nok fanskare til at de igjen kan lage gode klassiske adventurespill uten å måtte ta hensyn til dagens fjortiser som mister interessen hvis de ikke finner en løsning på et problem i løpet av et halvt minutt. (Satt på spissen)
Og når du først nevnet AGS må må det vel nevnes at det at den ble åpnet for fri bruk av alle også har hjulpet godt på utviklingen av fremtidige adventurespillskapere. :)
Jeg synes det blir litt som påstander om at vampyrer i senere år plutselig er "in" med Twilight, True Blood og The Vampire Diaries, når disse egentlig kom ganske kort tid etter Buffy/Angel, som igjen kom kort etter Vampire: The Masquerade, som fulgte etter Anne Rice, The Lost Boys osv. Hvis man tenker seg om er det vanskelig å komme på noen lengere periode uten populære vampyrhistorier.
Jeg skal ikke gå for dypt inn i dette nå, siden vi jo er helt på viddene i forhold til trådens egentlige tema, men Tomb Raider fra 1996 kan ses på som ett av spillene som startet den klassiske adventuresjangerens død. (Det fins selvfølgelig flere andre også, men Tomb Raider er det beste eksempelet knyttet opp mot adventuresjangeren) Det forandret nemlig synet til "folket" om hvordan et spill skulle være.
Det skulle helst være så fritt som mulig med 360 graders verdener og hadde ikke spillet 3D-grafikk ville mange ikke lenger spille det. Mange spill var naturlig nok fortsatt under produksjon så det kom mange gode adventurespill i både 1996 og 1997, men fra ca. 1998 ser vi resultatet av mange av de adventurespillene der ledelsen høyere oppe i selskapet bestemte at det viktigste nå skulle være grafikken, ikke innholdet.
Fortsatt kom det noen gode adventurespill innimellom, men den generelle kvaliteten dalte kraftig og spillene solgte ikke særlig godt lenger.
Så for oss nerder som spilte under storhetstiden er begrepet "adventurespillenes død" en litt mer luftig betegnelse og gjør at det også er litt vanskelig å si når sjangeren virkelig våknet til liv igjen.
Får vel også tilføye at selv om det kom spill som drepte en sjanger, så dukket det jo også opp samtidig mange gode spill i andre sjangere. :)