Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.
Surnadalsdialekten er ikke den letteste å forstå, hverken som talemål eller lydskrift. de som ikke fatter et dugg kan prøve denne siden som tar for seg diktet sitatet er hentet fra. Og sangen med Henning Sommero er jo fin, selv om man ikke skjønner teksten.
Da har jeg fått tilgang til sommerens DD&Co, så nå gjelder det å lese seg opp. Uansett, åpningshistorien i #26 fikk meg til å gruble litt. Hva er det som gjør at Egmont aksepterer historier om Skrues tid i Klondike? Poenget mitt er: I og med at figurene i Andeuniverset ikke eldes, til tross for at tidene endrer seg, er det (for meg) klart av dagens ender ikke er de samme som gårsdagens. De benytter seg av svært moderne innretninger, bekymrer seg for klimaendringer og tilhører på alle måter 2012-samfunnet, uten å være en dag eldre enn de var for 60 år siden. Donalds nevøer er antageligvis klekket en gang rundt årtusenskiftet. På Barks' tid kunne Skrue godt passe som veteran fra gullrushet, dagens Skrue kan umulig ha vært født på den tiden. Skal manusforfattere absolutt rippe opp i figurenes bakgrunnshistorie, får de starte med å ta til fornuft.
tilhører på alle måter 2012-samfunnet, uten å være en dag eldre enn de var for 60 år siden
Det er fullt mulig å finne andre forklaringer på dette enn å si at de ikke er de samme endene. Det er for eksempel mulig å si at endene har evig liv og ikke eldes. Kanskje de har funnet ungdomskilden. Carl Barks har jo til og med skrevet en fortelling om dette. Kanskje et eller annet mystisk skjedde på 1950-tallet som gjør at tiden i Andeby står stille, men ingen er klar over det. Kanskje tiden går i loop. Det er mulig å lage mange forklaringer.
Forklaringa er ganske enkel: Ein trykker "reset" knappen på byrjinga av kvar historie. Viss ein vil fortelje ei historie om Skrue i Klondyke, så fortekl ein det, og viss ein samstundes viser "notida" så legger ein seg så nær Barks sitt 50-tal som mogeleg.
Viss ein vil fortelje ei historie sett i 2012, så gjer ein det. Ingen problem.
Poenget er at ein prøver å ikkje tøye strikken for langt INNANFOR kvar historie. Viss ein seier at Skrue er ca 60-70, at han var i Klondyke ca 1900 og at historia føregår i 2012 SAMSTUNDES, så fell det i hop.
Jeg vet det har blitt foreslått før, men min favoritt-teori er at dette muligens er en tegneserie med et helt annet forhold til kronologi enn virkeligheten.
Jeg husker en sesong av amerikanske The Office, hvor det hemmelige forholdet mellom to av rollefigurene var et stort poeng. Men i én eneste episode var plottet avhengig av at alle visste hva som foregikk. Det ble en flott sluttscene, og i neste episode var det hemmelig igjen og ingen hadde hørt noe.
Slikt fleksibelt manusarbeid gjør at man kan utforske flere sider av et fiktivt univers, uten begrensninger som legger beslag på mer enn det de tilfører. Det er selvsagt gøy med slektstrær og kronologier for figurene, men så snart de blir oppfattet som grunnlaget for en serie, i stedet for et tilskudd, er manusforfatterne malt inn i et hjørne. Da forsvinner friheten av å arbeide med et fiktivt univers. Jeg synes også de siste årene av Don Rosas produksjon led av svært anstrengte manus på grunn av nettopp dette.
Carl Barks siste historier foregikk jo på 60-tallet, uten at endene var blitt eldere. Han var veldig fleksibel i sine historier, et eksempel er jo hans egen favoritt historie "Himmeløya" hvor Andeby er toppmoderne og byens innbyggere drar ut i verdensrommet. I neste historie er det glemt.
Barks synes jeg løste dette bra, ved å gi figurene forskjellige grunn-personligheter, som slo forskjellig ut avhengig av hvilken type historie han ville bruke dem i. Det beste eksempelet er vel at Donald i enkelte historier en helt talentløs, mens han i andre historier er ekstremt dyktig til ett eller annet -- men likevel evig uheldig.
Eg trur det kjem frå ein 1-sider Barks lagde, der Skrue ville spare penger på bursdagskaka si, og difor kjøpte ei lyspære med "75 Candles" til kaka istadenfor.
("candles" er ein lys-intensitetseining - candlepower/Candela- som ofte vart brukt istadenfor energiforbrukseininga Watt på lyspærer.)
Dette har vært dikutert før. Min konklusjon er nå som før, at denne ensideren fra 1955 må ansees som fictional fiction. Dette følger logisk av at en 75-år gammel Skrue i 1955 måtte vært født i 1880. Selv om vi overfører denne alderen til hans førset opptreden i "Jul på Bjørnefjell" (1947) kan han ikke være født før 1872. I begge tilfeller strider dette åpenbart med Barks egen opplysning om at skrue tjente penger i 1880 i forbindelse med elvebåtrafikken på Mississippi. Dette er et av få tilfeller av selvmotsigelser og inkonsistens i Barks fremstilling.
Dette har vært dikutert før. Min konklusjon er nå som før, at denne ensideren fra 1955 må ansees som fictional fiction. Dette følger logisk av at en 75-år gammel Skrue i 1955 måtte vært født i 1880. Selv om vi overfører denne alderen til hans førset opptreden i "Jul på Bjørnefjell" (1947) kan han ikke være født før 1872. I begge tilfeller strider dette åpenbart med Barks egen opplysning om at skrue tjente penger i 1880 i forbindelse med elvebåtrafikken på Mississippi. Dette er et av få tilfeller av selvmotsigelser og inkonsistens i Barks fremstilling.
Dette er et av MANGE selvmotsigelser og inkonsistens i Barks' fremstillinger.
De fleste Barks-historier er vel fulle av selvmotsigelser..... Det er derfor de er så bra skrevet. Straks man strever etter å sette alt inn i en bestemt tidsramme, blir historiene mer anstrengte, og forfatteren har ikke så stor frihet til å være løssluppen.
Jeg syns Don rosa Hall of fame 10 er et av det beste bindene... (Hvis det er bind?).
Eg prøver sjølv å anmelde mykje på Serienett, men å forplikte meg til å anmelde Donald kvar veke, det vert litt mykje. Denne veka gjorde eg kortanmeldelsar av omlag halvparten av det som kom ut denne veka, og satt oppe halve natta for å få det ferdig (men så var serienett nede på grunn av tekniske problem så det viste seg at eg ikkje trengte å stresse). Det tar kanskje ein halv time-time på kvart blad viss ein går litt i detalj.
Elles så er det nesten slik at ein får berre sjekke kva som står på Mineserier.no etterkvart. For at informasjonen skal kome ut så må jo nokon kjøpe bladet usett, og så ta seg tid til å føre det opp.
Så lenge folk gjer det frivillig og utan å få noko for det, så får alle andre anten berre vente eller ta sjansen på å kjøpe usett. Det er no ikkje så farleg om det viser seg at ein kjøper det, men så er det berre middels.
Syns ikke det er så viktig å skyndte seg å gjøre. Men f.eks. "I neste uke kommer Barks klasikkeren "Inkagullet", og Arild mithun. "
Comments
Lars Martin skreiv:
OK, jeg har nr. 30 og nr. 32. Nr. 31 hadde jo hverken sommerlesning, norsk tidsreisehistore eller Don Rosa.
OK, takk for forklaringen :-)
Nestor B. skreiv:
Raga Rockers?
Sigvald skreiv:
⨀_⨀
Surnadalsdialekten er ikke den letteste å forstå, hverken som talemål eller lydskrift. de som ikke fatter et dugg kan prøve denne siden som tar for seg diktet sitatet er hentet fra. Og sangen med Henning Sommero er jo fin, selv om man ikke skjønner teksten.
Da har jeg fått tilgang til sommerens DD&Co, så nå gjelder det å lese seg opp. Uansett, åpningshistorien i #26 fikk meg til å gruble litt. Hva er det som gjør at Egmont aksepterer historier om Skrues tid i Klondike? Poenget mitt er: I og med at figurene i Andeuniverset ikke eldes, til tross for at tidene endrer seg, er det (for meg) klart av dagens ender ikke er de samme som gårsdagens. De benytter seg av svært moderne innretninger, bekymrer seg for klimaendringer og tilhører på alle måter 2012-samfunnet, uten å være en dag eldre enn de var for 60 år siden. Donalds nevøer er antageligvis klekket en gang rundt årtusenskiftet. På Barks' tid kunne Skrue godt passe som veteran fra gullrushet, dagens Skrue kan umulig ha vært født på den tiden. Skal manusforfattere absolutt rippe opp i figurenes bakgrunnshistorie, får de starte med å ta til fornuft.
Fisken skreiv:
Det er fullt mulig å finne andre forklaringer på dette enn å si at de ikke er de samme endene. Det er for eksempel mulig å si at endene har evig liv og ikke eldes. Kanskje de har funnet ungdomskilden. Carl Barks har jo til og med skrevet en fortelling om dette. Kanskje et eller annet mystisk skjedde på 1950-tallet som gjør at tiden i Andeby står stille, men ingen er klar over det. Kanskje tiden går i loop. Det er mulig å lage mange forklaringer.
Forklaringa er ganske enkel: Ein trykker "reset" knappen på byrjinga av kvar historie. Viss ein vil fortelje ei historie om Skrue i Klondyke, så fortekl ein det, og viss ein samstundes viser "notida" så legger ein seg så nær Barks sitt 50-tal som mogeleg.
Viss ein vil fortelje ei historie sett i 2012, så gjer ein det. Ingen problem.
Poenget er at ein prøver å ikkje tøye strikken for langt INNANFOR kvar historie. Viss ein seier at Skrue er ca 60-70, at han var i Klondyke ca 1900 og at historia føregår i 2012 SAMSTUNDES, så fell det i hop.
Elles er det heilt uproblematisk.
Jeg vet det har blitt foreslått før, men min favoritt-teori er at dette muligens er en tegneserie med et helt annet forhold til kronologi enn virkeligheten.
Jeg husker en sesong av amerikanske The Office, hvor det hemmelige forholdet mellom to av rollefigurene var et stort poeng. Men i én eneste episode var plottet avhengig av at alle visste hva som foregikk. Det ble en flott sluttscene, og i neste episode var det hemmelig igjen og ingen hadde hørt noe.
Slikt fleksibelt manusarbeid gjør at man kan utforske flere sider av et fiktivt univers, uten begrensninger som legger beslag på mer enn det de tilfører. Det er selvsagt gøy med slektstrær og kronologier for figurene, men så snart de blir oppfattet som grunnlaget for en serie, i stedet for et tilskudd, er manusforfatterne malt inn i et hjørne. Da forsvinner friheten av å arbeide med et fiktivt univers. Jeg synes også de siste årene av Don Rosas produksjon led av svært anstrengte manus på grunn av nettopp dette.
Carl Barks siste historier foregikk jo på 60-tallet, uten at endene var blitt eldere. Han var veldig fleksibel i sine historier, et eksempel er jo hans egen favoritt historie "Himmeløya" hvor Andeby er toppmoderne og byens innbyggere drar ut i verdensrommet. I neste historie er det glemt.
Skrue er vel 75 år ifølge Carl Barks.
Barks synes jeg løste dette bra, ved å gi figurene forskjellige grunn-personligheter, som slo forskjellig ut avhengig av hvilken type historie han ville bruke dem i. Det beste eksempelet er vel at Donald i enkelte historier en helt talentløs, mens han i andre historier er ekstremt dyktig til ett eller annet -- men likevel evig uheldig.
Mikkel Hagen skreiv:
Hvor har du hørt dette? Har Barks sagt det?
Eg trur det kjem frå ein 1-sider Barks lagde, der Skrue ville spare penger på bursdagskaka si, og difor kjøpte ei lyspære med "75 Candles" til kaka istadenfor.
("candles" er ein lys-intensitetseining - candlepower/Candela- som ofte vart brukt istadenfor energiforbrukseininga Watt på lyspærer.)
Det er denne ensideren.
©Disney
Dette har vært dikutert før. Min konklusjon er nå som før, at denne ensideren fra 1955 må ansees som fictional fiction. Dette følger logisk av at en 75-år gammel Skrue i 1955 måtte vært født i 1880. Selv om vi overfører denne alderen til hans førset opptreden i "Jul på Bjørnefjell" (1947) kan han ikke være født før 1872. I begge tilfeller strider dette åpenbart med Barks egen opplysning om at skrue tjente penger i 1880 i forbindelse med elvebåtrafikken på Mississippi. Dette er et av få tilfeller av selvmotsigelser og inkonsistens i Barks fremstilling.
Sigvald skreiv:
Dette er et av MANGE selvmotsigelser og inkonsistens i Barks' fremstillinger.
De fleste Barks-historier er vel fulle av selvmotsigelser.....
Det er derfor de er så bra skrevet. Straks man strever etter å sette alt inn i en bestemt tidsramme, blir historiene mer anstrengte, og forfatteren har ikke så stor frihet til å være løssluppen.
Jeg syns Don rosa Hall of fame 10 er et av det beste bindene... (Hvis det er bind?).
Syns ikke det er så viktig å skyndte seg å gjøre. Men f.eks. "I neste uke kommer Barks klasikkeren "Inkagullet", og Arild mithun. "
Inkagullet? mener du "The Prize of Pizarro" den historien hvor en spansk seilskute er i åpningsruten?
Hvis den kommer er det flott! for den historien har jeg ikke fra før :D
Nei da, bare tilfeldig eksempel, er jeg redd...
Syns ukens blad var bra. En historie tegnet av Daan Jippes en av Santanach som jeg likte godt og starten på en lang Paul Murray historie. Bra greier