Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.

Jakten på Tempelridderskatten ..

123578

Comments

  • edited November -1

    Jeg har så langt bare lest de 2 første delene, men jeg må si at dette er en av de bedre historiene til Don Rosa, det er virkelig spennende.
    Gleder meg til del 3! :-)

  • edited November -1

    for å si det sånn, del tre viser at tempelridderen ikke bryter med skrues liv, som noen påstår.

  • edited November -1

    johann skreiv:
    "for å si det sånn, del tre viser at tempelridderen ikke bryter med skrues liv, som noen påstår."

    Det einaste eg reagerte på i henhald til Skrues liv, var påstanden om at Skrue aldri var lenge nok på ein stad til at foreldra kunne sende brev til han. Kva med dei viktige breva han fekk i del 8, der han mellom anna fekk vite at mora var daud? Kva med telegrammet han fekk i del 4, som var den einaste grunnen til at han dro tilbake til Skottland og kanskje til og med den einaste grunnen til at han ikkje blei kopparkonge i Arizona?

    Don Rosa har fortalt meg at desse har han rett og slett vald å oversjå for å få fram poenget sitt - men at dersom eg skal pirke, var det han fekk i del 4 ikkje eit brev, men eit telegram, og i del 8 blei breva stole frå han før han fekk lest dei. Likevel... Eg oppfatta det alltid slik at Skrue hadde god kontakt med foreldra medan han reiste rundt i verda, og at dei hadde høve til å kontakte han tilbake. (på Myras brev i del åtte får vi jo eit inntrykk av at ho har skrive eit par slike brev før.)

    Og eg synest framleis at Penny er for bitter - og at det er litt for tydeleg at ho har blitt sånn berre fordi Rosa ikkje har lov til å bruke Lillegull i historia.

    Men, for all del. Ikkje så store minus, det. Historia var svært god. Ei av dei beste eg har lest på lenge, og sannsynlegvis blant Rosas beste.

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    Og eg synest framleis at Penny er for bitter - og at det er litt for tydeleg at ho har blitt sånn berre fordi Rosa ikkje har lov til å bruke Lillegull i historia.


    Har du lest siste del eller ikke? I så fall burde du vente med å gi historien(og Penny) en endelig dom, for alt viser seg å ha en forklaring i siste del.

  • edited November -1

    Ja, eg har lest siste del. Og eg synest ikkje at det forandrar noko som helst.

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    "Ja, eg har lest siste del. Og eg synest ikkje at det forandrar noko som helst."

    Så du har det. Men Penny var jo ikke lenger....nei nå skal jeg ikke røpe mer for ikke-abonentene. Jeg venter med å kommentere dette til mandag.

  • edited November -1

    Korleis Penny er på slutten av historia er da ganske likegyldig for mitt utsagn. Det eg reagerte på, er måten Penny oppførte seg ovanfor Skrue tidleg i historia. OK, kanskje er det litt normalt å vere bitter etter tjuefem år. Likevel meinar eg at den Penny vi fekk servert inneheld alt for mykje Lillegull. Don Rosa har sagt opent at han har gjort dette - han fekk ikkje bruke Lillegull, difor integrerte han den personlegdomen han hadde tenkt at Lillegull skulle ha i Penny. Eg meinar at det er for tydeleg. Eg skal ikkje nekte for at det gjer historia betre. Men eg synest at Penny har blitt litt mykje Lillegull, og difor er ho ikkje den Penny eg hugsar gjekk ut i Skrues liv del 11.

  • edited November -1

    Olaf, leste du teorien til Loke? Den synes jeg passet utmerket. Dessuten var det da ikke Lillegulls personlighet å være bitter. Så vidt jeg vet, var Lillegull snarsint og hissig, slik som Donald, men det er da ikke det samme som å være bitter. Du ville sikkert vært like bitter som Penny i en slik familiesituasjon. Alle burde hatt en grunn til å være bitter på Skrue på grunn av hvordan han var mot familien sin etter å ha vært borte fra dem i 20 år.

  • edited November -1

    jeg synes ikke det er så rart at penny er sånn etter å ha vært borte fra skrue i 25 år. iallefall hvis hun har tilbrakt mye av denne tiden sammen med lillegull. jeg synes derimot at penny viser at hun er en dynamisk person, som forandrer karakter, etter det som er naturlig. jeg syns penny allerede i slutten av del 2 viser at hun ikke var så sur når først traff skrue, og det er den penny jeg husker. hun har blitt påvirket av lillegull i 25 år, men når skrue først kommer så forandrer hun etter en kort stund mening.

    selvfølgelig ville historien blitt bedre med lilegull og penny, og kanskje penny ble litt mye lillegull, men det er nok fordi hun har tilbragt de siste 25 år sammen lillegull.

  • edited November -1

    Jakten på tempelriddernes skatt er sinnsykt bra....

  • edited November -1

    SleipeSimon2 skreiv:
    "Dessuten var det da ikke Lillegulls personlighet å være bitter. Så vidt jeg vet, var Lillegull snarsint og hissig, slik som Donald, men det er ikke det samme som å være bitter. Du ville sikkert vært like bitter som Penny i en slik familiesituasjon. Alle burde hatt en grunn til å være bitter på Skrue på grunn av hvordan han var mot familien sin etter å ha vært borte fra dem i 20 år."
    Einig. Lillegull's raske humørsvingingar ville for meg faktisk heller tyde på at HO ville vere den som lettast tilgav Skrue. Penny er langt meir nøktern av karakter, og nødvendigvis verkar det på meg logisk at dersom ho fyrst då skulle få ein sterk følelse, vil den vedvare langt lengre enn hjå Lillegull.
    Og det vil lett føre til bitterheit.

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    Det einaste eg reagerte på i henhald til Skrues liv, var påstanden om at Skrue aldri var lenge nok på ein stad til at foreldra kunne sende brev til han.
    Don Rosa har fortalt meg at desse har han rett og slett vald å oversjå for å få fram poenget sitt"

    SVAR: Jeg reagerte også på dette. Her bryter DR grovt med den kontinuiteten han alltid har holdt. Brevet med dødsbudskapet han fikk i Lo$ del 8 er for viktig til å ignorere. Etter min mening ville en bedre løsning vært at Skrue klaget over at han aldri fikk annerkjennelse for det han gjorde.

    >>
    Og eg synest framleis at Penny er for bitter - og at det er litt for tydeleg at ho har blitt sånn berre fordi Rosa ikkje har lov til å bruke Lillegull i historia.

    SVAR: Her er jeg uenig. Penny var svært lei seg når de dro fra Andeby. Med årene kan sorg gjerne utvikle seg til bitterhet.

    Søstre vil også ofte ha liknende egenskaper. Når de opererer i tospann kan de allikevel innta ulike roller. Feks Lillegull er den hissige og Penny den rolige. Når L så er borte får P mer spillerom for sin hissighet.

    Jeg synes det var riktig å utelate Lillegull. Et møte mellom henne og Donald vil blitt meget dramatisk, og tatt fokus vekk fra den underliggende historien. Et slikt møte burde vies en egen historie (som aldri vil bli laget pga "sensuren" i Donald).

    >>
    Men, for all del. Ikkje så store minus, det. Historia var svært god. Ei av dei beste eg har lest på lenge, og sannsynlegvis blant Rosas beste."

    SVAR: Enig!

  • edited November -1

    Vil bare innskyte at Penny sannsynligvis ikke er blitt påvirket av Lillegull i 25 år. Lillegull er jo etter all sannsynlighet død (både med tanke på at hu ikke er med, hvis man skal tenke en 'realistisk' forklaring, og etter reaksjonen på Donald hver gang han hører morens navn), og selv om vi ikke vet når det skjedde så kan det jo ha skjedd ikke så lenge etter at de flyttet vekk fra Andeby. Det er i hvert fall tydelig at det ikke er skjedd i tida like før 'Jakten på tempelridderskatten", for da hadde vel Penny nevnt eller vært mer nedfor.

  • ACAC
    edited November -1

    Hej
    Jeg spurgte jo også Rosa om det med brevene, men gav ham selv modargumenterne, udover hans eget at han vælger at overse det.
    Nemlig det at bønnen om at han skulle komme hjem i kapitel 4 var et telegram, og de to breve i kapitel 8:
    Ved vi om han selv læste dem? Svineskurken (Soapy Slick hedder han på engelsk) læste dem op og drillede/mobbede/var ond mod Skrue... - men læste han dem selv - de brændte vel op sammen med resten af skibet, fordi skorstenene fik metaltræthed, eller hvad det nu er rygtet siden da har sagt i Klondike.

  • edited November -1

    Vil si at sluttscenen med Penny og Skrue er blant det mest rørende jeg noen gang har lest i Donald eller andre plasser.

  • edited November -1

    AC skreiv:
    de to breve i kapitel 8:
    Ved vi om han selv læste dem? Svineskurken (Soapy Slick hedder han på engelsk) læste dem op og drillede/mobbede/var ond mod Skrue... - men læste han dem selv - de brændte vel op sammen med resten af skibet, fordi skorstenene fik metaltræthed, eller hvad det nu er rygtet siden da har sagt i Klondike."

    >>
    I "A letter from Home" klager Skrue over at han aldri fikk brev hjemmefra. Soapy Slick leste opp brevene for Skrue, og det er åpenbart at Skrue forsto at de var fra Mor og Far. Det spiller ingen rolle at han ikke fikk lest brevene selv, så lenge han vet hvem som sendte dem. Don Rosa skapte et "plot hole" eller diskontinuitet her.

    Det er ingen "big deal", men håper det ikke blir en vane.

  • edited November -1

    Nå kom det endelig for dagen hvorfor arbeidstittelen var "A letter from home"!

  • edited November -1

    Mats skreiv:
    "Nå kom det endelig for dagen hvorfor arbeidstittelen var "A letter from home"!"

    Jepp, jeg stusset også over det intill jeg fikk lest siste del i forrige uke.

  • edited November -1

    Vel, da regner jeg med at de fleste har lest del tre og jeg vil utdype mine tanker om Don Rosas nyeste serie.


    Først: jeg lurer på hva som var hovedhensikten med serien. Var det ment som en fortsettelse på "Korsfarerkongenes krone" eller var det ment som et gjensyn mellom Skrue og hans søster Penny? Eller var det slik at gjensynet med Penny kom for mye i veien. Det er i så fall synd, for jakten på Europas største skatt gjennom tidene er i og for seg et interesant utgangspunkt som her kom i skyggen for en rørende familiegjennforening.

    Innledningen på historien viser jo en resyme av "Korsfarrerkongenes krone" og det gis inntrykk av at dette er en oppfølger til den serien. Men slutten på serien handler stort sett om møtet mellom Skrue og Penny. Som oppfølger kan serien overhodet ikke matche "Korsfarerkongenes krone" hvor selve skattejakten var hovedtemaet hele tiden.

    Så over til Penny: nye spørsmål om familen Duck/McDuck ducker(!) opp. Vi får jo nå vite at Penny McDuck bor i Skottland. Har hun da bodd der siden 1932? Var det der hun flyttet sammen med Lillegull og hennes familie etter det ublide møtet med Skrue? Tibrakte Donald deler av barndommen sin i Skottland? Don Rosa har hevdet at Penny er gift med Raptus von Rupp, men det går tydelig fram av historien at Penny er enslig. Men Raptus har da bodd i Andeby hele tiden? Så da er det vel naturlig å anta at Penny og Raptus var gift en gang før 1932 men ble skilt en gang før Penny forlot Andeby. Eller kanskje etterpå, dvs. Raptus ble med til Skottland, eller hvor de nå enn dro, men senere kom alene tilbake til Andeby? Her er det åpent for en rekke innteresante teorier og spekulasjoner.

    Lever Lillegull, Skrue og Pennys lillesøster og Donalds mor? Jeg tror svaret er ja, og at Rosa har hintet til det i en av setningene i siste episode, selv om det er noe vi lesere sannsynligvis aldri får vite. Skrue sier etter å ha blitt forsonet med Penny: "men det er desverre for sent å be mor og far om unnskyldning". Men Lillegull nevnes ikke. Og det mener jeg er et hint om at hun lever ett eller annet sted.

    Ole, Dole og Doffen lurer på i nest siste side om de skal invitere Penny med til Andeby? Betyr det at vi får se Skrues søster i fremtidige serier av Rosa eller av andre tegnere for den saks skyld? Men da er det et innteresant spørsmål som kommer opp: er denne figuren innteresann nok til å spille noen betydelig rolle i fremtidige serier. Som en vis, koselig gammel tante med livserfaring kanskje? Men den rollen i Donald har jo Bestemor Duck hatt i 60 år. Vi trenger da ikke enda en Bestemor Duck. Eller kanskje Penny og Bestemor kan utgjøre en vennine-duo. To gamle damer som har opplevd det meste i livet, eller?....

    Til slutt vil jeg si at sluttscenen var den mest rørende jeg har sett i noen serie av Don Rosa. Artig var det også med tilbakeblikkene på "Skrues liv og levnet" på de siste sidene.

    Så det var altså mine tanker om den serien. Noen kommentarer?

  • edited November -1

    "Først: jeg lurer på hva som var hovedhensikten med serien. Var det ment som en fortsettelse på "Korsfarerkongenes krone" eller var det ment som et gjensyn mellom Skrue og hans søster Penny?"

    Begge deler, tror jeg.

    (Strålende historie)

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?