Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com.

Jakten på Tempelridderskatten ..

124678

Comments

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    "Lillegull skreiv:
    "Det er oftere at snille og forsakte personer blir bitre enn de hissige. Følgelig er det svært sannsynlig at Penny faktisk har blitt så bitter uten å ha blitt blandet sammen med Lillegull."

    Ja, men Don Rosa har sjølv uttalt at han hadde tenkt å bruke både Penny og Lillegull i denne historia, der Penny skulle vere den med gamle minner og Lillegull den bitre kranglefanten. Så fekk han ikkje lov til å bruke Lillegull, og då måtte han gi Penny alle eigenskapane til Lillegull."

    Jeg hadde aldri tenkt over dette dersom du ikke hadde skrevet det... Jeg er enig med Lillegull (forumskribenten Lillegull, altså). Dessuten: Du (Olaf) skrev på en av de forrige sidene at i historien står det at Skrue var en dårlig sønn. Du må huske på at det er Penny som sier dette. Hun er jo svært bitter (eller Lillegull-Penny er det) og har jo lagt Skrue for hat. Det er svært utenkelig at hun skulle kunne si noe positivt om Skrue. I Skrues Liv virker det ikke som om Fergus synes Skrue er en dårlig sønn, og det er vel han som bør vite det best!

    Jeg har mange tanker om Tempelridder-historien, men jeg tror jeg vil vente med dem til jeg har fått lest de to siste episodene. Dumt å fundere på ting som man garantert får svar på om to uker...

  • edited November -1

    Olaf Solstrand skreiv:
    "Ja, men Don Rosa har sjølv uttalt at han hadde tenkt å bruke både Penny og Lillegull i denne historia, der Penny skulle vere den med gamle minner og Lillegull den bitre kranglefanten. Så fekk han ikkje lov til å bruke Lillegull, og då måtte han gi Penny alle eigenskapane til Lillegull."

    Jeg synes uansett at det er bedre slik det er nå. Det er, med min kjennskap til psykologi, mye lettere å svelge enn at Penny etter alle de årene er like mild.
    Og å si at Penny har fått alle egenskapene til Lillegull er tull. Noen sterke (om ikke nødvendigvis positive) sider må jo også Penny ha fått...med de søsknene, mener jeg :p

  • edited November -1

    Jeg synes ikke Penny lenger er Penny i denne historia.

  • edited November -1

    Vel mats, det er gått 25 år i dons andebyverden siden penny sist var med i en historie, så det er vel en hvis mulighet for at hun har forandret seg. Dessuten må jeg bare si til olaf at jeg syns du trekker forhastede slutninger når det gjelder diverse personers karakter i denne historien. både penny og buste de hode

  • edited November -1

    Må si meg enig med flere her i at Penny skuffet meg litt. det er greit at hun er litt bitter, men hun skulle etter min mening vært mer forsonende, og i hvertfall ikke gitt donald bank! Dette passer ikke med min oppfatning av henne i det hele tatt. Det at Rosa ikke fikk lov til å ha med Lillegull, er da ingen grunn til å "misbruke" Penny. Men håper på en lykkelig gjenforening i del 3! (har bare lest del 1....) Og jeg lurte, er det bare jeg som hadde sett for meg Penny litt mer lik moren?

    Monsieur Bust de Hodes rolle var noe jeg tenkte over allerede i Korsfarerkongens krone, at det var ulikt Rosa og gi ham en rolle som (etter min mening) strir i mot Barks oppfatning av figuren. Men ellers lovde del en riktig godt for de påfølgende bladene!
    Don Rosa hadde jo og en enorm utfordring da han valgte og ta med Penny i historien! Og gamle Barks-figurer er det jo alltid litt vanskelig og hanskes med..

    Og Einar, gratulerer med Rosa-tegning!

  • edited November -1

    andungen kvakk kvakk skreiv:
    "Må si meg enig med flere her i at Penny skuffet meg litt. det er greit at hun er litt bitter, men hun skulle etter min mening vært mer forsonende, og i hvertfall ikke gitt donald bank! Dette passer ikke med min oppfatning av henne i det hele tatt." Ikkje for å verke slem, men "din oppfatning" begrenser seg til nokre få glimt av henne i barndommen, pluss nokre heller beskjedne augenblikk som Lillegull's dempende og fornuftige sidekick. Ho har hatt ein bråte med år (25, var det?) på å utvikle, endre og forsterke personlegheiten sin. Ditt (eller mitt) bilete av henne er forhaldsvis irrelevant. Og bankinga av Donald var på sin plass. He had it coming. Fyren har trengt juling av ein morsfigur i 60 år. :P

  • edited November -1

    ..........men meningen med diskusjonsforumet er vel kanskje at man kan få komme med sitt syn på ting og diskutere det, selv om det kanskje kan virke litt irrelevant? Det var rett og slett ikke Penny slik jeg hadde tenkt meg henne, men du kan jo såklart vær uenig.

  • edited November -1

    Beklagar, eg meinte ikkje å sei at innlegget ditt var irrelevant, men at det me visste om Penny frå før var det i forhald til korleis karakteren ville vere i ei historie 25 år etter hennar siste opptreden. Eg hadde med vilje prøvd å ikkje danne meg eit bilde av Penny før eg leste serien, og slik sett kan det nok stemme at eg lettare tilpassa tankane mine om henne når eg las den enn det du tydelegvis har gjort. Det vil jo være subjektivt.
    Men, ok, la oss diskutere henne:
    Penny, som fram til og med Skrues Liv 11 var ein fornuftig og beroligende søster av Skrue og Lillegull, med heller få personlege agendaer og avgjerdsler (Lillegull blir gift og får barn, Skrue danner seg verdsimperium, og Penny står stort sett og ser på...), forlet saman med systera frå sin bror, verdens rikeste mann, i sinne.
    Så klart vil hennar personlegheit, som lenge har vore undertrykt av to dominerande søsken, ha ein vidare utvikling mot bitterheit og sinne. Heile ungdomstida har ho brukt på å støtte familien, og så fråstøyter Skrue, familien's "arving", seg ho og systera, og gjer slik alle Penny's bestrebelsar for å halde dei 's saman til ingenting. (Legg merke til Penny's ansiktsuttrykk når Lillegull skjeller ut Skrue. Komplett nederlag og skuffelse... dette er det Penny for ein kvar pris vil unngå)
    Det er naturleg at når Penny no i 25 år har blitt eit sjølvstending individ, vil vere svært farga av sin bitterheit og sin skuffelse over broren. At ho har plukka opp nokon av Lillegull's personlegheits trekk er òg naturleg, underbevisst vil ho bevare systera (som tydelegvis er død eller forsvunnen, sidan ho i denne historia ikkje blir nemnd av verken sonen eller systera), og vil gjere det ho trur Lillegull villle gjort. Det er eit klassisk psykologisk fenomen å prøve å leve ut døde søskens liv sjølv.

    Vel, det var i alle fall min teori. Den er åpen for debatt. :)

  • edited November -1

    jeg innrømmer at jeg sikkert har hengt meg litt for mye opp i mitt bilde av Penny, og du har veldig gode poenger der. Men jeg mener allikevel at Penny etter 25 år skulle ha vært vennligere innstilt på å treffe igjen familien, når Donald (naivt) prøver å få dem til å bli venner.

  • edited November -1

    Ho ER vennlig innstilt mot familien. Tydelegvis har ho lenge hatt kontakt med Donald, i alle fall. Det er enkeltpersonen Skrue ho har problemer med.

  • edited November -1

    det var, skrue jeg mente, beklager. Men meningen blir den samme.

  • edited November -1

    Noen som har lest del II som vil si noe om Bust de Hode? Skal ikke røpe for mye. Men jeg likte denne delen.

  • edited November -1

    Jeg har nå lest tredje og siste episode, og kan forsikre dere om at alt dere fant rart vedrørende Penny i historien har en forklaring. Det blir grundig forklart i seriens siste sider. Forresten heter Bust de Hode Maurice i denne serien. Er det hans originale navn?

  • edited November -1

    Dei kallar han Maurice, ja. Dette må vera ein omsetjingstabbe. Kan det ha noko å gjera med at det var Harald Dyrkorn som omsette dette bladet, medan det var Nina Svendsrud og Henning Hagerup som omsette dei førre nummera? I så fall burde framhaldshistoriar vore omsett av ein og same person.

  • edited November -1

    "Dei kallar han Maurice, ja. Dette må vera ein omsetjingstabbe. Kan det ha noko å gjera med at det var Harald Dyrkorn som omsette dette bladet, medan det var Nina Svendsrud og Henning Hagerup som omsette dei førre nummera?"

    Nei... Han heitar Maurice i "Jakten på tempelridderskatten", ser eg no. Han blir kalla det i del to og. Det er berre ikkje det han har vore kalla tidlegare...

    Har sikkert noko å gjere med at han aldri har hatt noko fornamn på originalspråket før, og at Don Rosa har byrja å kalla han Maurice. Og så er spørsmålet om oversetjarane har gløymt at figuren har brukt før, at dei har bestemt seg for at Maurice er eit betre namn enn Bust de Hode, eller at dei ikkje har fått med seg at Maurice og Monsieur Mattresshead er same person.

    "I så fall burde framhaldshistoriar vore omsett av ein og same person."

    Sjølv om vi har så mange oversetjarar, jobbar dei faktisk ganske tett. Eg har aldri møtt nokon av dei, men eg har fått sjå kontoret deira. Ja, dei delar kontor. Sjølvsagt seier det seg at dei samarbeidar om t.d. namn når dei jobbar med framhaldshistorier.

  • edited November -1

    Vel, han kan da alltids hete Maurice Bust de Hode.

  • edited November -1

    Maurice passer jo bra, for han er jo fransk. "Bust" er vel ikke noe fransk navn, så vidt jeg vet.

  • edited November -1

    Det er ikkje "Mattressface" heller.

    Og "Skrue" er ikkje så veldig skotsk det heller.

  • edited November -1

    Adamant skreiv:
    "Vel, han kan da alltids hete Maurice Bust de Hode."

    Han KAN det. Og Petter Smart KAN heite Petter Goggen Skrueløs Smart.

  • edited November -1

    Vel, har lese del 3, og, utan å røpe noko av handlinga, vil eg sei at den føltest som om den var Skrue's Liv del 13. :) (For all del, ikkje Don's beste historie, men den hadde den følelsen likevel)

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?