Gjenbruk med ny glasur

Erlend

I stadig økende grad ser man Disney lage spillefilmversjoner av de klassiske tegnefilmene: Dumbo, Askepott, Jungelboken, Skjønnheten og Udyret, Alladin, Løvenes Konge (etter hva jeg har hørt) og sikkert fler i fremtiden. Greit, noen ganger får de til en nyinnspilling. Spillefimen Askepott hadde en annen "feeling" enn tegnefilmen fra 1950, med ny musikk og flere handlingsrom. Men Skjønnheten og Udyret var nesten en tro kopi, med de samme sangene og en tettpåliggende koreografi. Med unntak av et par scener var den ekstrem lik tegnefilmen fra 1991, og da fikk jeg bange anelser: Her handlet det ikke så mye om kreativitet som gjenbruk. Hva tenker dere om denne trenden? Er det greit eller burde Disney funnet på noe nytt etterhvert?

Mesterius

"Er det greit eller burde Disney funnet på noe nytt etterhvert?"

Selvsagt sistnevnte. At enkelte av filmene er bedre og mer interessante enn andre forandrer ikke den åpenbare cash-inn-motivasjonen bak å lage alle disse remakene. Og at det nå (for eksempel) kommer en nyutgave av Dumbo regissert av Tim Burton finner jeg bare provoserende. For ikke å si tragisk. Dét er i hvert fall en film jeg ikke har noen planer om å se.

Forøvrig: jeg har ikke sett den nye Askepott selv, men jeg kan anbefale denne Nostalgia Critic-videoen som sammenligner den med den originale tegnefilmen og debatterer pluss- og minuspoeng med de to versjonene. Den kommer med noen interessante poenger om hvorfor flere aspekter i handlingen og figurmotivasjonene gir mindre mening enn i Walts originalfilm.

Erlend

Tror nok at disse filmene er svært innbringende ja, og at det gjengse publikum ikke har noen problemer med ordet gjenbruk, eller den åpenbare cash-in mentaliteten. Kanskje vi blir noen "sinna menn" i denne sammenheng, men jeg lurer på hvor LANGT dette skal strekke seg. Gleder meg til spillefilmversjonen av Basil Mus! Dette er selvsagt kun et hjertesukk.

SvK

Noen originale ideer har de da, som f.eks. Maleficent som etter min mening var veldig bra.