Ønsker du å bli medlem på Kvakk.no? For å hindre spam i forumet krever vi nå at du har en invitasjonskode for å registrere deg som medlem. For å få tilsendt en invitasjonskode, send en e-post til olafmoriarty krøllalfa gmail punktum com eller krice krøllalfa kvakk punktum no, og vi vil invitere deg så raskt vi kan.

Pocket-sensur?

edited April 2011 in Donaldisme

I den nylig gjenutgitte pocketen "Snille onkel Skrue" har vi en historie ("Ormen Vrange") der endene sensasjonelt nok drar til Norge! De skal ha tak i et vikingskip.

Nå er det ikke stort vi egentlig får sett av "Norge" i denne italienske historien, og den eneste "nordmannen" vi møter virker temmelig eksotisk (og er dessuten ansatt av Rikerud). Fra "Oslo" (et lite glimt av flyplassen) bærer det rett ut i skauen.

Det er noe rart på side 34-35. Akkurat som i syttitallsutgaven er flere paneler merkbart forstørret. Jeg har alltid mistenkt at den italienske versjonen hadde noen scener fra det såkalte "Norge" som bare ville virke latterlige eller fornærmende på ekte nordmenn, så de noen paneler ble tatt ut, og andre forstørret for å kompensere.

På den annen side skulle det jo være enklere å bare forandre teksten (slik Barks "Norway" ble til "Ostandia" i minst en oversettelse). Noen som har noen mulighet til å sjekke den italienske versjonen, eller noen annen versjon?

«13

Comments

  • edited November -1

    Tror ikke det er snakk om sensur eller noe sånt her. Tror heller at panelene er forstørret for å gi plass til overskrift i tilfelle historien ble utgitt i 2 deler. Delingen er slik utført at den utgjør en naturlig "cliffhanger", Skrue tatt til fange, og Rikerud triumferer.

  • edited November -1

    Gutenberghus-/Egmont-sensur i Donald-pocketer (og andre italienske produksjoner) er et fascinerende fenomen. Særlig tydelig er det når voldelige scener retusjeres. Se f.eks. ss. 51, 57, 58 og 104-107 i tidlige utgaver av DP 16. (Ofte anses tydeligvis trusler med skytevåpen som "voldelig" nok.)

    Andre ganger later det til at man har sensurert dialogen. Da er den ikke alltid like lett å oppdage, men ofte vekkes mistanken av ulogiske eller meningsløse innslag. I historien Et fint belte til onkel Skrue (DP 1) prøver f.eks. Skrue å skjenke bøddelen som skal henrette Donald neste dag. Men etter hvert blir sarte skandinaviske lesere forsikret om at "vinen" bare er banansaft!

    Også i Prologen i samme pocket er det noe merkelig. Skrue har fått en dings (Superhjernen Atlas) som kan fortelle hvor mye han har tjent den siste uka. Han går selvfølgelig i spinn da han får vite at han har tjent en trillion mindre enn forrige uke. Forklaringen (?) finner vi på s. 12, hvor det (i den norske oversettelsen) utspiller seg en snodig dialog mellom Skrue og direktøren i Skruebanken:

    Direktøren (hvisker): "Har du husket å ta med i beregningen den vesle trillionen som... hm... du vet... den elektronhjernen..."
    Skrue: "Huff. Nå husker jeg det! Jeg har glemt et lager gullstykker i dobbeltbunnen på pengebinge 7!"
    Direktøren: "Lett å glemme for deg som er så opptatt!"
    Skrue: "Hold tett, elektronhjernen må ikke få greie på det! Her er tyve kroner!"
    Direktøren: "Dette er forsøk på bestikkelse!"

    Er det bare jeg som syns denne samtalen er litt mystisk? Hvorfor må ikke elektronhjernen få vite om den ekstra trillionen?

    Dette er bare min gjetning, men jeg mistenker at det i originalen kan ha dreid seg om skattesvik eller liknende, og at det egentlig er skattemyndighetene som ikke må få nyss om dette. Derfor alt dette hemmelighetskremmeriet og direktørens mistanke om bestikkelsesforsøk. Men kanskje noen har den italienske originalen og kan av- eller bekrefte denne teorien?

  • edited November -1

    Skribent skreiv:

    IDet er noe rart på side 34-35.


    Som whitesand sier ble denne historia oprinnelig utgitt i to deler, der side 35 i den norske pocketen er første side i del 2. Hvis du sjekker ut denne siden så kan man se skann av den orginale førstesida av del 2. Og hvis vi sammenligner denne med side 35 i den norske pocketen ser vi at den første ruta er både forstørret og beskåret. Men noen har også tegnet på litt ekstra ser det ut som.

  • edited November -1

    DP 16 er et fantastisk eksempel på sensuren i tidlige pocketbøker. På side 104-108 av klassikeren "Mikke Mus på Dronning Kalhoas ildøy" er f. eks. geværet til skurken Skipper Slask sensurert på nesten alle rutene. Dermed får oppgjørsscenen mellom Skipper Slask og de snille en helt absurd effekt. Han står jo bare der og truer dem med knyttnevene, og likevel er både Mikke og muskelbuntene Bill og Bull livredde for mannen. Og så blir det jo ekstra komisk når omrisset av det sensurerte geværet er så tydelig.:P På side 104, rute 4, har redaktørene til og med glemt å viske ut geværløpet til venstre i bildet, bare for å gjøre ekstra tydelig hva det er de prøver å skjule.

    Og så har vi de omtegnede rutene. I en sekvens på åpen sjø er de to øverste rutene på side 89 (pluss muligens siste rute på side 88) tydelig tegnet av en annen enn Scarpa... tilsynelatende av samme fyr som sto bak de bisarre prologene og mellomspillene vi alle er så glade i fra tidlige pocketbøker.:) Men hvorfor tegne rutene om igjen i det hele tatt? Var Scarpas original for sterk på en eller annen måte? En rask titt på Inducks forteller dessuten at historien ble forkortet med hele 12 sider (!), så et eller annet må tydeligvis ha fanget sensurens øye...

    Skulle gjerne visst mer om detaljene bak dette. Hvem utførte egentlig denne sensureringen? Det virker bare ikke logisk på meg at Gutenberghus/Hjemmet selv gjorde det, ettersom de ikke hadde noen problemer med å vise skytevåpen i DD&Co på samme tid. Og hvorfor tegne ruter helt eller delvis på nytt (noe som skjedde i mange historier), var dette også sensur? Og skyldtes forkortede historier problemet med innholdet eller ren plassmangel i pocketbøkene?

  • edited November -1

    Karamell skreiv:
    ...
    Andre ganger later det til at man har sensurert dialogen. Da er den ikke alltid like lett å oppdage, men ofte vekkes mistanken av ulogiske eller meningsløse innslag. I historien Et fint belte til onkel Skrue (DP 1) prøver f.eks. Skrue å skjenke bøddelen som skal henrette Donald neste dag. Men etter hvert blir sarte skandinaviske lesere forsikret om at "vinen" bare er banansaft!

    Jeg husker et par slike alkohol-antydninger fra Donald Pocket som jeg gjerne skulle ha identifisert. Noen som husker tall bedre enn meg?

    Den ene historien husker jeg bare et enkeltbilde fra: Onkel Skrue sitter i en fluktstol på stranda med et klassisk skummende ølglass á la Frode Øverli i hånda, og sier "Aaah, deilig med et forfriskende glass brus!" (eller vørterøl, agurksaft eller noe annet i den retning). Han er på ferie, men jeg er ikke sikker på om dette var en viktig del av historien eller ikke. Muligens skjedde det midt i historien, for å få til en gag om at han aldri får slappe av.

    I den andre, som jeg tror muligens kan ha vært en Cavazzano-historie, skal Donald få informasjon fra fetter Anton om hvem som kommer til å vinne på veddeløpsbanen (tror jeg, da). Donald tar ham med på en sliten kneipe og serverer ham så masse "sitronbrus" at Anton blir helt omtåket, og til slutt forteller han det Donald vil vite. Donald løper avgårde til veddeløpsbanen mens Anton sitter igjen med alle Lucky Luke-symptonene på fyll: Snurrestriper rundt hodet og kraftig hikke.

    Begge er ganske sikkert fra før DP 100.

  • edited November -1

    Mesterius skreiv:

    Og så har vi de omtegnede rutene. I en sekvens på åpen sjø er de to øverste rutene på side 89 (pluss muligens siste rute på side 88) tydelig tegnet av en annen enn Scarpa... tilsynelatende av samme fyr som sto bak de bisarre prologene og mellomspillene vi alle er så glade i fra tidlige pocketbøker.:)

    Giuseppe Perego :) Har aldri helt skjønt vitsen med disse mellomspillene som starter på slutten av en historie og ender opp i starten av neste.

    Fulla Cola skreiv:

    Karamell skreiv:
    ...
    Andre ganger later det til at man har sensurert dialogen. Da er den ikke alltid like lett å oppdage, men ofte vekkes mistanken av ulogiske eller meningsløse innslag. I historien Et fint belte til onkel Skrue (DP 1) prøver f.eks. Skrue å skjenke bøddelen som skal henrette Donald neste dag. Men etter hvert blir sarte skandinaviske lesere forsikret om at "vinen" bare er banansaft!

    Jeg husker et par slike alkohol-antydninger fra Donald Pocket som jeg gjerne skulle ha identifisert. Noen som husker tall bedre enn meg?

    Den ene historien husker jeg bare et enkeltbilde fra: Onkel Skrue sitter i en fluktstol på stranda med et klassisk skummende ølglass á la Frode Øverli i hånda, og sier "Aaah, deilig med et forfriskende glass brus!" (eller vørterøl, agurksaft eller noe annet i den retning). Han er på ferie, men jeg er ikke sikker på om dette var en viktig del av historien eller ikke. Muligens skjedde det midt i historien, for å få til en gag om at han aldri får slappe av.

    I den andre, som jeg tror muligens kan ha vært en Cavazzano-historie, skal Donald få informasjon fra fetter Anton om hvem som kommer til å vinne på veddeløpsbanen (tror jeg, da). Donald tar ham med på en sliten kneipe og serverer ham så masse "sitronbrus" at Anton blir helt omtåket, og til slutt forteller han det Donald vil vite. Donald løper avgårde til veddeløpsbanen mens Anton sitter igjen med alle Lucky Luke-symptonene på fyll: Snurrestriper rundt hodet og kraftig hikke.

    Begge er ganske sikkert fra før DP 100.


    Ofte i B-gjengen-historier drikkes det pæresaft når de er samlet sammen med andre skurker.

    Veldig interessant diskusjon forøvrig.

  • edited November -1

    I DD 12/62, i Barks-historien "Innesnedd", stjeler B-Gjengen øl fra Bestemor Duck. Historien kom igjen i DD 2/09, men da var ølet endret til saft.

  • edited November -1

    Mesterius skreiv:

    Skulle gjerne visst mer om detaljene bak dette. Hvem utførte egentlig denne sensureringen? Det virker bare ikke logisk på meg at Gutenberghus/Hjemmet selv gjorde det, ettersom de ikke hadde noen problemer med å vise skytevåpen i DD&Co på samme tid. Og hvorfor tegne ruter helt eller delvis på nytt (noe som skjedde i mange historier), var dette også sensur? Og skyldtes forkortede historier problemet med innholdet eller ren plassmangel i pocketbøkene?

    Du har nok rett i at det ikke Hjemmet selv som sto for den sensureringen. I albumet "Sprint- Nesehornets hemmelighet" er våpnene blitt retusjert bort. På side 13 og 14 har skurkene våpen, men plutselig i nest siste bilde på side 14 er de borte. De kommer og forsvinner på de neste sidene. Franquin var tydelig irritert over dette da han måtte retusjere de bort i nyutgivelsene tidlig på 70-tallet i følge Sprint-boken 1952-1954. På side 6 i samme bok står en meget god forklaring på hvordan "Kontrollkommisjonen for utgivelser myntet på barn og unge" jobbet. Antageligvis var det vel en lignende myndighet som jobbet med nitidig kjærlighet til utførelsen av sitt yrke i Italia også.

  • edited November -1

    Dette med å substituere saft, brus, mm. for alkoholholdige drikker skjer nok på flere nivåer. Jeg tenker for eksempel på den aller første Fetter Anton-historien, der han har inngått et veddemål (på nyttårsaften, hvis jeg husker riktig) om at han kan drikke ti liter limonade. Konseptet med lite gjennomtenkte og overdrevne skryteutfordringer som blir gjort i festlig lag (igjen, hvis jeg husker riktig prøver fetterne å unngå forpliktelsene sine ved å skylde på at de hadde drukket litt for mye limonade da de lovet hva de skulle gjøre) får meg til å mistenke at Barks har hatt andre ting en limonade i tankene, selv om han har valgt å fortelle historien sånn at den passer for yngre lesere.

    Jeg synes egentlig denne sensuren er ganske koselig, jeg. Som barn syntes jeg alkohol og historier der folk ble virkelig fulle var innmari skumle (for å komme eventuell psykoanalyse i forkjøpet: nei, foreldrene mine drakk kun i moderate mengder, men jeg hadde jo opplevd fulle mennesker, og oppfattet dem som brautende og uforutsigbare, noe som selvfølgelig er skremmende når man er liten), og bare det å endre navnet hjelper en god del.

    Se forøvrig hva TVTropes har å si.

    Einherje skreiv:

    Du har nok rett i at det ikke Hjemmet selv som sto for den sensureringen. I albumet "Sprint- Nesehornets hemmelighet" er våpnene blitt retusjert bort. På side 13 og 14 har skurkene våpen, men plutselig i nest siste bilde på side 14 er de borte. De kommer og forsvinner på de neste sidene. Franquin var tydelig irritert over dette da han måtte retusjere de bort i nyutgivelsene tidlig på 70-tallet i følge Sprint-boken 1952-1954. På side 6 i samme bok står en meget god forklaring på hvordan "Kontrollkommisjonen for utgivelser myntet på barn og unge" jobbet.

    Jeg er rimelig sikker på at historien ble sensurert før første utgivelse, direkte på originalen, og at dette er grunnen til at man ikke kan restaurere Franquins egen versjon (for eksempel for denne serien).

  • edited November -1

    Andrebyboer skreiv:

    Jeg tenker for eksempel på den aller første Fetter Anton-historien, der han har inngått et veddemål (på nyttårsaften, hvis jeg husker riktig) om at han kan drikke ti liter limonade.

    Dette veddemålet ble inngått på en varm dag i juli - på en piknik.
    Piknik, limonade og badeliv hører jo sammen. Så du skal ikke se bort i fra at limonade var det Barks hadde i tankene ;)

  • edited November -1

    Jeg trodde det var Donalds veddemål som ble inngått om sommeren, og at Antons hadde blitt gjort mer nylig?

  • edited November -1

    Donald og Anton inngår veddemål i juli, om at Donald skal bade i den islagte Bjørnsjøen på 1. juledag eller overgi huset til Anton, og at Anton skal drikke ti liter limonade på en time, eller gi huset tilbake til Donald. Veddemålene inngås samtidig.

  • edited November -1

    Man kan lure på hva som er så voldsomt uakseptabelt med at "voksne" figurer (som Skrue/Donald) en sjelden gang drikker alkohol. Dette er ikke det samme som at barna oppfordres til å ta etter dem! Skrue/Donald gjør jo også andre "voksenting" som barn ikke skal gjøre (kjøre bil, for eksempel!) Men noen oversettere har visst vært enormt opptatt av å ikke støte selv eventuelle lesere i Indremisjonen.

  • edited November -1

    Andrebyboer skreiv:

    Einherje skreiv:

    Du har nok rett i at det ikke Hjemmet selv som sto for den sensureringen. I albumet "Sprint- Nesehornets hemmelighet" er våpnene blitt retusjert bort. På side 13 og 14 har skurkene våpen, men plutselig i nest siste bilde på side 14 er de borte. De kommer og forsvinner på de neste sidene. Franquin var tydelig irritert over dette da han måtte retusjere de bort i nyutgivelsene tidlig på 70-tallet i følge Sprint-boken 1952-1954. På side 6 i samme bok står en meget god forklaring på hvordan "Kontrollkommisjonen for utgivelser myntet på barn og unge" jobbet.

    Jeg er rimelig sikker på at historien ble sensurert før første utgivelse, direkte på originalen, og at dette er grunnen til at man ikke kan restaurere Franquins egen versjon (for eksempel for denne serien).

    Du har selvfølgelig rett at det ble sensurert fra starten av. I følge boka jeg nevnte står det at de skrapte vekk våpnene bort fra trykkefilmene. Da albumet ble gjenutgitt i 1970 måtte Franquin selv fjerne våpnene fra original-tegningene.

  • edited November -1

    Når det gjelder våpen og sensur så er det merkelig at garotten i Treasure of Marco Polo gikk gjennom sensuren første gang.
    Jeg brukte denne som et spørsmål i Donald-quizen

    Garotte er jo et våpen for snikmordere.

    (En del dialog ble også sensurert i denne historien. Uttrykk som "watches from the workers' paradise" ble erstattet med "cheap watches made by McDuck Enterprises", "rebel" ble "soldier", "dictator" ble "conquerer"...)

  • edited November -1

    Den nyutgitte pocketen «Onkel Skrue gir seg ikke» har noen merkelige eksempler på sensur (og mulig kontra-sensur, som om noen har ombestemt seg!)

    Side 108: Skrue har vært kidnappet av en fremmed stat, men holder på å unnslippe i et fly. En minister gir ordren «skyt ned det flyet!» I nest siste rute får vi se hvordan flyet med nød og neppe unnslipper over grensen, og lydmalende ord som BING! og RA TA TA svever omkring. Men hvor er egentlig kanonen som skyter på flyet?!

    Over en haug er et påfallende «rektangel» synlig, akkurat som om en firkant er klippet vekk eller erstattet. Jeg vil tro at det her skulle stå en tanks eller en kanon som skyter etter Skrues fly, men dette ble tydeligvis altfor sterkt for sarte små barnesinn (mente en eller annen).

    Side 230-232 i samme pocket: Forskjellig tukling her. Skrue har inngått et tvilsomt veddemål med en annen riking, slik han smertelig forteller nevøene i etterkant: «Han spanderte druesaft på meg ... jeg var ikke vant til det ... ble litt susete ...» Ja, det er ille hvor svimmel i hodet man blir av å drikke «druesaft», ikke sant?

    Skrue er, med mye melodrama, «suicidal» fordi han risikerer å tape ti millioner i veddemålet. Han rekker plutselig Donald en diger stav («jeg er en slyngel! Straff meg!») og legger seg ned med hodet på en stabel av gullbarrer. Det er nokså åpenbart av posituren at han egentlig gjør seg klar til å bli HALSHOGD, ikke bare prylt. Og det mest sensasjonelle er at «staven» Donald fikk, øverst har et soleklart omriss av et økseblad! Dette er like tydelig som enhver annen strek i serien, men bladet er IKKE fargelagt (det har samme farge som veggen bak).

    Hva er dette? Det virker som om noen først har forsøkt å fjerne øksebladet fra tegningen, slik at melodramaet kan tones ned til å gjelde at Skrue bare vil ha Donald til å pryle ham med en stav. Men så virker det faktisk som om noen har OMBESTEMT seg og tegnet øksebladet inn i igjen, men nå med en merkbart mer klønete strek enn tegneren selv bruker.

    Donald nekter naturligvis å pryle (eventuelt: henrette) sin selvmedlidende onkel: «Nå får du gi deg!» Da stikker Skrue hele hodet inn i en kanon han har på kontoret, og får faktisk lov å beholde sin selvmorderiske replikk: «Nei! Nei! Jeg vil ikke mer!»

    Men det er åpenbart at noen har tuklet med hans høyre hånd. Hånden og armen er tegnet i en merkbart grovere strek, og en loddrett linje som representerer et hjørne i rommet, er synlig tvers GJENNOM armen! Hånden står i en temmelig syk og uforståelig vinkel. Fargeleggingen later til å forutsette et erme som ellers slett ikke synlig på tegningen.

    Så hva skjer? Jeg tipper den opprinnelige tegningen viste at Skrue holdt en fyrstikk nær fenghullet på kanonen, klar til å blåse hodet av seg. Dette ble igjen for sterkt for noen her i Skandinavia, ser det ut til.

    (Og hvis noen lurer: Straks nevøene sier ja til å hjelpe Skrue med å vinne veddemålet, blir det slutt på «selvmordsforsøkene».)

  • edited November -1

    Hva alkohol angår, har vi en interessant dialog i pocketen "Fantonald i full sving" (s. 163). Sammenhengen er at politiet hadde brakt inn nr. 313 (den stod ulovlig parkert), men Donald sniker seg inn, skifter til Fantonald og bruker superbilens spesialutstyr til å sveve over muren på den kommunale lagringsplassen.

    Dette ser en av vaktene, og i ettertid har han den utakknemlige oppgaven å skulle forklare hva som skjedde til et par politifolk:

    VAKT: En bil hoppet over muren! Jeg mener ... den svevet over muren ...
    POLITIMANN #1 (til kollega): Hørte du? En bil som svever over murer!
    POLITIMANN #2: He, he! Kanskje det var en grashoppe!
    POLITIMANN #1 (til vakt): Du får drikke litt mindre, kamerat!
    VAKT: Jeg er totalavholdsmann!
    POLITIMANN #1: I så fall får du ta et glass eller to for å få tvangstankene ut av knollen!

    Ja, i italienske historier unnslår man seg ikke for å nevne alkoholens terapeutiske potensiale ...

  • edited November -1

    Skribent skreiv:

    Hva alkohol angår, har vi en interessant dialog i pocketen "Fantonald i full sving" (s. 163). Sammenhengen er at politiet hadde brakt inn nr. 313 (den stod ulovlig parkert), men Donald sniker seg inn, skifter til Fantonald og bruker superbilens spesialutstyr til å sveve over muren på den kommunale lagringsplassen.

    Dette ser en av vaktene, og i ettertid har han den utakknemlige oppgaven å skulle forklare hva som skjedde til et par politifolk:

    VAKT: En bil hoppet over muren! Jeg mener ... den svevet over muren ...
    POLITIMANN #1 (til kollega): Hørte du? En bil som svever over murer!
    POLITIMANN #2: He, he! Kanskje det var en grashoppe!
    POLITIMANN #1 (til vakt): Du får drikke litt mindre, kamerat!
    VAKT: Jeg er totalavholdsmann!
    POLITIMANN #1: I så fall får du ta et glass eller to for å få tvangstankene ut av knollen!

    Ja, i italienske historier unnslår man seg ikke for å nevne alkoholens terapeutiske potensiale ...

    De tar for seg både positive og negative sider ved drikking - de fremstiller faktisk alkohol komplekst!...

    ...jeg liker dette. :P

  • edited November -1

    Uten å ha lest alt her, så er det rart dere nevner "sensur av tidlige pocketbøker", når jeg har lest Donald Pocket nr 1., "Onkel Skrues millioner" tror jeg den heter, og der er det jo fantastisk mye herlig gammeldags rasisme og andre ting som ville vært helt tabu i dag.

    Pussig at Donald Duck & Co. for det meste har vært så snilt og passende for skolebarn etc., selv om det ble laget lenge før den første Donaldpocketen (ifølge dette nettstedet var det 1968).
    For det første tror jeg de sier ordet "neger" (skandale!!) opptil flere ganger, de ser ut som parodier på seg selv, med gigantiske underlepper, og i tillegg var det en som hadde "malt" seg hvit (wtf?). Onkel Skrue sa dessuten at han skulle DREPE Donald flere ganger - sjokk for oss som er så inngrodd med "karnøfle"!
    Det er jo helt rart, synes jeg.

  • edited November -1

    Skoony skreiv:

    Uten å ha lest alt her, så er det rart dere nevner "sensur av tidlige pocketbøker", når jeg har lest Donald Pocket nr 1., "Onkel Skrues millioner" tror jeg den heter, og der er det jo fantastisk mye herlig gammeldags rasisme og andre ting som ville vært helt tabu i dag.

    Pussig at Donald Duck & Co. for det meste har vært så snilt og passende for skolebarn etc., selv om det ble laget lenge før den første Donaldpocketen (ifølge dette nettstedet var det 1968).
    For det første tror jeg de sier ordet "neger" (skandale!!) opptil flere ganger, de ser ut som parodier på seg selv, med gigantiske underlepper, og i tillegg var det en som hadde "malt" seg hvit (wtf?). Onkel Skrue sa dessuten at han skulle DREPE Donald flere ganger - sjokk for oss som er så inngrodd med "karnøfle"!
    Det er jo helt rart, synes jeg.

    Den gammeldagse rasismen var "normal" da disse pocketene kom ut på 60- og 70-tallet. Vi som leste dem da reagerte ikke på dette da det enkelt og greit gled inn i det dagligdagse.
    Jeg liker å lese reiseskildringer fra før 1960 og der er det skrevet ting om de innfødte som i dag ville kvalifisert til fengselsstraff. Det er dette lille krydderet som for min del gjør at jeg liker å lese bøkene og sammenligne med hvordan vi i dag oppfatter verdenen rundt oss. Se på pocketene som en liten tidskapsel fra de forskjellige ti-år.

Sign In or Register to comment.

Hei sveis! Ja, her ser du meg! Er du ikke glad for å treffe meg?

Det ser ut som om du er ny her. Om du vil kome i gong, trykk på ein av desse knappane!

Har du lest forumreglane?